EU holder fast ved motstanden mot ny olje- og gassutvinning i Arktis, til tross for norsk press. WWF mener den nye strategien sender et kraftig signal til norske myndigheter og kan få betydning for Equinors omstridte Wisting-prosjekt.
EU-kommisjonen la tirsdag 20. oktober fram sin nye Arktis-strategi. Her slår EU fast at olje, kull og gass fortsatt bør bli liggende i bakken, også i arktiske områder.
EU vil dessuten samarbeide med andre land for å beskytte den sårbare arktiske naturen og hindre utbygging av olje- og gassreserver som truer økosystemene.
Det skjer til tross for at norske myndigheter har forsøkt å få EU til å endre sin motstand mot ny petroleumsvirksomhet i Arktis.
WWF: Svaret ligger ikke i arktisk olje
WWF Verdens naturfond mener EUs beslutning viser at Europas framtidige energisikkerhet ikke er avhengig av nye norske olje- og gassfelt i nord.
– Svaret på Europas energisikkerhet ligger ikke i olje og gass fra Arktis, men i fornybar energi, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
I en uttalelse publisert tirsdag understreker WWF at EUs motstand står fast, selv etter press fra både norske myndigheter og petroleumsnæringen.
Organisasjonen mener det nå er nødvendig at norske politikere følger opp signalene fra Brussel.
Wisting-feltet under press
WWF trekker særlig fram Equinors planer om å bygge ut Wisting-feltet i Barentshavet. Feltet ligger omtrent 310 kilometer nord for Hammerfest og 180 kilometer sørøst for Bjørnøya. Dersom prosjektet realiseres, kan det bli verdens nordligste oljefelt.
I et høringsinnspill fra 15. oktober advarer WWF og ti andre organisasjoner mot konsekvensene av en utbygging. De peker blant annet på risikoen for oljeutslipp som kan ramme sjøfugl, fiskebestander, iskantsonen og de sårbare naturområdene rundt Bjørnøya.
Organisasjonene mener også at store avstander, krevende værforhold og mangelfull oljevernberedskap gjør prosjektet særlig risikabelt.
Ny gass kan komme først i 2045
I en rapport publisert 21. september undersøkte WWF hvor raskt nye gassfunn i Barentshavet realistisk kan bidra til europeisk energiforsyning.
Ifølge organisasjonens beregninger har olje- og gassprosjekter i norsk Arktis historisk hatt en gjennomsnittlig utviklingstid på rundt 18 år fra funn til produksjon. Et nytt gassfunn i 2027 kan dermed, med tilsvarende utviklingstid, først komme i produksjon omkring 2045.
WWF peker samtidig på at Europas behov for fossil gass ventes å bli betydelig redusert fram mot 2040. EU har som mål å kutte netto klimagassutslipp med 90 prosent innen dette året, sammenlignet med 1990.
Organisasjonens konklusjon er at nye gassprosjekter i Barentshavet vil komme for sent og bidra med for lite til å løse Europas utfordringer med energisikkerhet.
Dropper planen om internasjonalt forbud
Selv om EU opprettholder motstanden mot ny fossilutvinning i Arktis, innebærer den nye strategien også en endring.
I strategien fra 2021 ville EU arbeide for en internasjonal, juridisk bindende avtale som skulle forhindre videre utbygging av arktiske olje- og gassreserver. EU tok også til orde for å avstå fra kjøp av petroleum fra slike nye prosjekter.
Disse konkrete ambisjonene er ikke gjentatt i dokumentet fra 2026.
Ifølge Reuters begrunner en EU-tjenestemann endringen med at den geopolitiske situasjonen har gjort det vanskeligere å få til en internasjonal avtale.
WWF støtter at EU i stedet konsentrerer det internasjonale arbeidet om overgangen bort fra fossile brensler.
Den nye strategien innebærer ikke et juridisk forbud mot norsk olje- og gassproduksjon, men opprettholder den politiske motstanden mot nye arktiske prosjekter.
Krever stans i norsk oljeleting
WWF mener norske myndigheter nå må ta konsekvensen av EUs standpunkt. Organisasjonen krever at Stortinget vedtar stans i ny olje- og gassleting i Arktis i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet for 2027.
WWF har sammen med andre miljøorganisasjoner sendt brev til flere politiske partier med krav om letestans. Dermed ligger det an til en ny konflikt mellom Norges ambisjoner om fortsatt petroleumsvirksomhet i Barentshavet og EUs langsiktige energi- og klimapolitikk.