Miljøorganisasjoner krever at Norge stanser ny leting etter olje og gass i Arktis. Kravet kommer samtidig som EU varsler at unionen vil holde fast ved motstanden mot nye petroleumsprosjekter i nordområdene.
Miljøorganisasjonene mener Norge bør stanse ny leting etter olje og gass i arktiske områder. Kravet omtales av Energi og Klima og kommer mens EU arbeider med en oppdatert politikk for Arktis.
Organisasjonene mener utviklingen i EU svekker argumentet om at Norge må lete etter mer olje og gass i Barentshavet for å sikre Europas framtidige energiforsyning.
EU holder fast ved motstanden
Reuters meldte 21. september at EU-kommisjonen vil holde fast ved sin motstand mot nye olje- og gassprosjekter i Arktis. Kommisjonen arbeider med en revidert Arktis-politikk, som etter planen skal legges fram 20. oktober.
EUs standpunkt er ikke nytt. I Arktis-strategien fra 2021 slo EU-kommisjonen og EUs utenrikstjeneste fast at unionen ville arbeide for at olje, kull og gass blir liggende i bakken, også i arktiske områder. EU varslet samtidig at den ville arbeide internasjonalt for en rettslig forpliktelse mot utvikling av nye petroleumsressurser i Arktis.
Det innebærer ikke at EU har innført et juridisk forbud som stanser norsk olje- og gassvirksomhet. Beslutninger om petroleumsaktivitet på norsk kontinentalsokkel tas av norske myndigheter innenfor norsk lov og Norges internasjonale forpliktelser.
Norge vil fortsette letingen
Den norske regjeringen står på sin side fast på at det skal letes etter nye olje- og gassressurser.
Da regjeringen utlyste TFO 2026 i mai, ble det forhåndsdefinerte leteområdet utvidet med 70 blokker eller deler av blokker. Av disse ligger 38 i Barentshavet, ti i Norskehavet og 22 i Nordsjøen.
Statsminister Jonas Gahr Støre begrunnet utlysningen blant annet med betydningen av olje- og gassindustrien for norske arbeidsplasser, statlige inntekter og europeisk energisikkerhet.
Interessen fra oljeselskapene er fortsatt betydelig. Energidepartementet opplyste 11. september at 21 selskaper hadde søkt om areal i TFO 2026. Nye utvinningstillatelser er planlagt tildelt i begynnelsen av 2027.
Energiminister Terje Aasland uttalte i forbindelse med søknadsfristen at regjeringen mener videre leting og nye funn er nødvendig dersom Norge fortsatt skal være en stabil leverandør av olje og gass til Europa.
Mest uoppdagede ressurser i Barentshavet
Sokkeldirektoratet vurderer Barentshavet som området med det største gjenværende ressurspotensialet på norsk sokkel.
Ifølge direktoratets ressursregnskap er 82 prosent av de gjenværende olje- og gassressursene som forventes å finnes i åpne og uåpnede deler av Barentshavet, ennå ikke påvist.
Samtidig er muligheten til å eksportere mer gass fra området begrenset.
Hammerfest LNG på Melkøya er i dag den eneste operative infrastrukturen for gasseksport fra Barentshavet. Sokkeldirektoratet opplyser at anlegget er fullt utnyttet av Snøhvitfeltet og påviste ressurser fram mot omkring 2050.
Direktoratet anslår at det finnes rundt 230 milliarder standard kubikkmeter gjenværende påviste gassressurser i Barentshavet, mens dagens eksportkapasitet er rundt seks milliarder kubikkmeter i året.
Dette innebærer at nye gassfunn ikke nødvendigvis raskt kan bringes til det europeiske markedet med dagens infrastruktur.
Sokkeldirektoratet trekker imidlertid en annen konklusjon enn miljøorganisasjonene. Direktoratet mener økt eksportkapasitet kan gjøre flere funn lønnsomme og åpne for tidligere produksjon av både eksisterende og framtidige funn.
Petroleumsnæringen vil ha mer leting
Offshore Norge støtter fortsatt leting etter nye olje- og gassressurser.
Da TFO 2026 ble utlyst, uttalte administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim at tilgang på attraktivt leteareal er avgjørende for arbeidsplasser og verdiskaping, og for at Norge skal kunne opprettholde rollen som energileverandør.
Offshore Norge peker på at produksjonen fra eksisterende felt etter hvert vil falle, og mener nye funn er nødvendige dersom produksjonen skal opprettholdes.
Strid om framtiden i nord
Uenigheten dreier seg dermed både om klima- og naturhensyn, framtidig energibehov og hvor lenge Norge bør legge til rette for ny petroleumsvirksomhet.
Miljøorganisasjonene mener EUs fortsatte motstand mot nye arktiske olje- og gassprosjekter styrker argumentet for norsk letestans.
Regjeringen og petroleumsnæringen mener på sin side at fortsatt leting er nødvendig for å opprettholde produksjon, arbeidsplasser, inntekter og Norges rolle som energileverandør.
Samtidig viser Sokkeldirektoratets egne tall at Barentshavet både har et stort uoppdaget ressurspotensial og betydelige begrensninger i dagens infrastruktur for å få nye gassressurser ut til markedet.
Kilder: Energi og Klima; Reuters, 21. september 2026; EU-kommisjonens Arktis-strategi fra 2021; Energidepartementet, 5. mai og 11. september 2026; Sokkeldirektoratets Ressursrapport 2026 og Ressursregnskap 2025; Offshore Norge, 5. mai 2026.
