Ny forskning fra NMBU viser at riktig kommunikasjon både på stedet og i sosiale medier kan redusere forsøpling og naturskader i norske nasjonalparker betydelig.
Doktorgradsstudent Sofie Kjendlie Selvaag har påvist at enkle tiltak som skilting kan redusere forsøpling med hele 59 prosent i Femundsmarka nasjonalpark.
Femundsmarka nasjonalpark tiltrekker seg tusenvis av besøkende hvert år. De fleste kommer for å oppleve urørt natur, overnatte i telt og padle i kano. Men den økende turismen har sin pris.
Økende turisme skaper utfordringer
Femundsmarka er ikke bare et populært friluftsområde, men også et av de største vernede områdene i Sør-Skandinavia. Her finnes sårbare dyre- og plantearter, samt en unik, tørr furuskog som er sjelden i norsk sammenheng.
– Majoriteten av de besøkende til Femundsmarka overnatter i telt, og turene strekker seg gjerne over mange dager, sier ph.d.-kandidat Sofie Kjendlie Selvaag ved NMBU.
Analysene hennes viser at reiselivet i og rundt Femundsmarka sannsynligvis vil øke i årene framover, noe som kan skape store utfordringer for forvaltningen.
Forsøpling og skader på trær
Populære aktiviteter som fotturer, fiske og padling fører til forsøpling og slitasje langs vassdrag og leirplasser. I sin doktorgrad har Selvaag undersøkt hvordan kommunikasjon kan fremme miljøvennlig atferd blant besøkende, med spesielt fokus på forsøpling og bålpraksis.
Gjennom kvalitative intervjuer, feltobservasjoner og workshops med forvaltningen, friluftslivsorganisasjoner og reiselivsaktører har hun utviklet og testet ulike kommunikasjonsstrategier. Hun har også analysert Instagram-innlegg tagget med Femundsmarka nasjonalpark.
Enkle tiltak gir store resultater
Forskningen viser at kommunikasjonstiltak på stedet er blant de mest effektive. Dette kan være skilt, brosjyrer eller personlig kontakt med forvaltningens ansatte.
– Jo mer skreddersydd budskapet er til de lokale forholdene, desto bedre, forklarer Selvaag.
Undersøkelsene hennes viste at skilting reduserte forsøpling med hele 59 prosent sammenlignet med perioder uten skilting. Dette er oppsiktsvekkende resultater som kan få stor betydning for hvordan nasjonalparker forvaltes i fremtiden.
Bålbrenning krever mer innsats
Mens de fleste er enige om at søppel ikke hører hjemme i naturen, er bålbrenning en viktigere del av naturopplevelsen for mange besøkende.
– For at bålbrenning skal skje på en sikker, lovlig og miljøvennlig måte kreves det en atferdsendring hos mange besøkende, og da vil personlig kontakt være mer virkningsfull, sier Selvaag.
Hun foreslår tiltak som å kjøre ut ved til utvalgte leirplasser eller oppfordre til bruk av kvistbrenner for å skåne Femundsmarkas trær.
Instagram påvirker opplevelsen
Sosiale medier, spesielt Instagram, spiller en viktig rolle i hvordan turister opplever og deler sine opplevelser fra nasjonalparker. Selvaag har analysert hvordan begrepet «villmark» oppfattes i Femundsmarka gjennom Instagram-innlegg.
– Jeg har analysert hvordan de besøkende oppfatter parken gjennom bildene sine eller bilder andre har publisert, sier hun.
Innholdet de besøkende deler kan gi verdifull innsikt i deres tilknytning til området, samtidig som det former andres oppfatning. Bilder som viser detaljer i landskapet eller engasjerende aktiviteter kan styrke følelsen av nærhet til området.
Villmark som noe vi er en del av
– Villmark kan forstås som noe som må erobres og overvinnes, eller som natur vi føler oss som en del av. Jeg mener det er denne siste opplevelsen vi bør styrke, sier Selvaag.
Hun argumenterer for at en personlig tilknytning til naturen sannsynligvis vil føre til mer miljøvennlig atferd blant besøkende.
Digital kommunikasjon som støtte
Mange nasjonalparker opplever økt press på grunn av stigende besøkstall. Selv om det ikke er mulig å nå alle besøkende direkte, viser Selvaags forskning at digital kommunikasjon kan være et kostnadseffektivt supplement til tradisjonelle informasjonstiltak.
– På den måten kan forvaltningen spisse budskapet sitt og øke bevisstheten i samfunnet om hvordan vi forholder oss til naturen, både personlig og digitalt, avslutter hun. Saken ble første gang publisert av NINA.