En fersk studie fra Veterinærinstituttet i samarbeid med italienske forskere viser at prion, det smitteførende proteinet fra sporadisk skrantesyke (CWD), ikke bare er begrenset til hjernen og ryggmargen hos elg og hjort. For første gang er det påvist prion i muskelvev, nervevev og lymfeknuter.
Dette er oppsiktsvekkende fordi man tidligere antok at sporadisk skrantesyke, som er diagnostisert hos norske elger og hjorter, kun rammet sentralnervesystemet. Resultatene bringer denne varianten av prionsykdom nærmere det man har observert hos klassisk skrantesyke i Nord-Amerika og andre prionsykdommer som skrapesyke og kugalskap.
Kan smitte overføres fra vev?
Studien demonstrerer også at prion relatert til skrantesyke kan overføres eksperimentelt. Ved å injisere prion fra muskelvev til hjernen på klatremus ble det observert at sykdommen utviklet seg. Dette er et viktig gjennombrudd, men forskerne presiserer at dette ikke betyr at sporadisk skrantesyke smitter mellom levende individer i naturen.
– Funnene våre viser at prion kan finnes i blant annet muskelvev, noe som sier noe om mulig eksponering via konsum. Men dette gir ikke grunnlag for å konkludere om risiko for folkehelsen, understreker forsker Tram Thu Vuong ved Veterinærinstituttet.
Tidligere studier (Wadsworth et al., 2022) har ikke påvist smitteoverføring fra norsk skrantesyke til mennesker ved hjelp av humane bioassay. Likevel påpeker forskerne at det trengs ytterligere undersøkelser for å forstå de nye CWD-variantene som er oppdaget i Norden.
Viltforvaltning må ta ansvar
Funnene har også betydning for forvaltningen av hjortedyr i Norge.
– Dette er et signal til viltforvaltningen om at prøver må tas av fallvilt, og at kadavre av dyr med påvist sporadisk skrantesyke må fjernes og destrueres. Slik unngår vi mulig videre spredning i naturen, sier Jørn Våge, forsker og CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet.
Hva er skrantesyke?
Skrantesyke (CWD) er en prionsykdom som rammer hjortedyr og fører til gradvis ødeleggelse av hjernen, ofte med dødelig utfall. Sykdommen kjennetegnes av feilfoldede prionproteiner som hoper seg opp i dyrets vev. Den sporadiske varianten som finnes i Norge, skiller seg fra klassisk skrantesyke i Nord-Amerika fordi den ikke regnes som smittsom mellom levende dyr. Sykdomsgruppen inkluderer også skrapesyke hos småfe, kugalskap (BSE) hos storfe og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker.
