Landbruks- og matdepartementet skryter uhemmet av innsatsen for skoger i andre land og verdensdeler, men har regjeringa helt glemt å tenke i samme bane her hjemme.
LEDER
Det er i en pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet at statssekretær Wenche Westberg uttaler seg om felles global innsats for å sikre verdens skoger. De er viktigere for produksjonen av oksygen, som vi alle er avhengige av. Kanskje burde vi bruke pengene på havet i stedet, ettersom ny forskning viser at havet er langt viktigere i produksjonen av oksygen. Det er derfor dette kalles «jordas lunger».
Det ser imidlertid ut som regjeringen helt har glemt de norske skogene, hvor flatehogst og utradering av gammelskog er mer regelen enn unntaket. Det er en dobbeltmoral som flere her hjemme bør notere seg, ettersom det ser ut til at det brukes mer penger utenlands på skogvern enn det tilsynelatende gjør her hjemme. Hvor er festtalene om 25 milliarder kroner til skogvern i Norge?
– Bærekraftig skogforvaltning er viktig både for det grønne industriløftet i Norge, og for å ta vare på de viktige skogområdene i verden. Norge har bidratt med støtte til flere land for å hindre avskoging og vi vil fortsette med dette slik at vi kan nå målene sammen, sier statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Wenche Westberg.
Ordbruken «det grønne industriløftet» handler ikke om vern, men hvordan man raskest mulig og på kortest mulig tid kan tømme naturen for verneverdige skogområder. At landet har bidratt med fem milliarder amerikanske dollar i utlandet, hjelper lite her hjemme. Vi snakker altså om mer enn 50 milliarder kroner.
I en tid hvor verdens skoger står i sentrum for internasjonale diskusjoner, som i FNs skogforum, er det på tide å rette søkelyset mot Norges egen innsats i skogvernet, her hjemme. Selv om Norge har vært en foregangsnasjon i å bidra med betydelige summer til skogbevaring globalt, står vi overfor en ubehagelig sannhet: Vårt eget skogvern er ikke på høyde med våre internasjonale ambisjoner.
Globalt lederskap med lokale mangler
Norge har siden 2008 altså bidratt med over 5 milliarder USD til skogbevaringsprosjekter i land som Brasil, Indonesia og Colombia. Dette er imponerende tall som viser Norges engasjement og lederskap på den globale arenaen. Men dette internasjonale fokuset har kanskje skygget for behovet for å styrke skogvernet hjemme. Er det noen som har for stort behov for å vise seg fram internasjonalt. – Se på oss, hvor flinke vi er (men sier ikke noe om natur- eller skogvern hjemme). Kan vi fortsette å kjøpe oss fri hele tiden?
I Norge er skogvern fortsatt et område som krever betydelig forbedring. Våre egne skoger er vitale for biodiversitet, klimaregulering og som rekreasjonsområder for befolkningen. Likevel er det opplagt at skogvernet her hjemme ikke har fått den prioriteringen det fortjener. Det er en klar forskjell på hvordan vi posisjonerer oss internasjonalt, og hva vi faktisk gjør på hjemmebane.
Oppfordring til handling
Det er på høy tid at Norge ser seg selv i speilet og spør: Er vi virkelig de skogvernslederne vi utgir oss for å være? Det er ikke nok å finansiere skogbevaring i andre land når våre egne skoger lider under utilstrekkelig beskyttelse og forvaltning. Hva med ulvene i våre skoger, blir de tatt vare på i samme grad som jaguaren i Brasil? Eller er de like dårlige på rovdyrvern der som her?
FNs skogforum og de globale skogmålene gir oss en klar veiledning om hva som er nødvendig. Målene omfatter ikke bare å stoppe tapet av skoger globalt, men også å utvikle og beskytte de skogene vi har. Norge må trykke disse målene til sitt bryst og anvende dem minst like mye her hjemme som i våre internasjonale skryteprosjekter. De er viktige nok, men nok en gang ser det ut til at vi skal verne andre steder og helt glemme vår egen bakgård.
Rykte som «grønn nasjon»
For å virkelig leve opp til vårt rykte som en «grønn nasjon», må Norge i større grad enn i dag forplikte seg til en mer omfattende og effektiv strategi for skogvern hjemme. Dette inkluderer økt finansiering til nasjonalt skogvern, strengere regelverk for beskyttelse av verneverdig skog, og en bredere offentlig bevissthet og engasjement i disse spørsmålene.
Det er også essensielt at vi styrker samarbeidet mellom offentlige myndigheter, private aktører og sivilsamfunnet for å sikre en bærekraftig fremtid for våre skoger, og verne det vi skal etter internasjonale forpliktelser. Som et minimum.
Vi kan ikke hvile på laurbærene ut fra internasjonale bidrag, men må handle med samme intensitet og energi her hjemme. Norge har en unik mulighet til å sette en standard for skogvern både nasjonalt og internasjonalt. La oss gripe denne muligheten og sikre egne skoger. Uten dyrene som lever der, inklusive rovdyr, er vernet av mindre betydning. Er det en bjelle som ringer i regjeringskvartalene?