Fauna.no Velg abonnement

I 2019 ble karbondioksid (CO2) og metan i atmosfæren målt til rekordhøye nivåer over Norge. Dette er en vedvarende negativ rekord som har pågått i 19 år på rad.

Miljødirektoratets årsrapport fra overvåkningsprogrammet for konsentrasjon av klimagasser og partikler i atmosfæren er nettopp publisert.

– Å se tempoet for hvordan konsentrasjonen av disse gassene øker i atmosfæren, er skremmende lesning. Derfor er det desto viktigere at vi kutter utslippene i Norge og globalt, for å få ned konsentrasjonen så raskt som mulig, slik at vi når målene i Parisavtalen, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. Her kan du lese rapporten.

Det er Norsk institutt for luftforskning (NILU) som måler konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, på Zeppelinstasjonen på Svalbard og ved Birkenesobservatoriet i Agder. Målingene er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og inngår i et større globalt nettverk av målestasjoner som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

Velg abonnement

– Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001. Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen i atmosfæren fortsette å øke, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra Nilu.

Hun leder programmet «Overvåkning av klimagasser og partikler på Svalbard og Birkenes» på vegne av Miljødirektoratet.

Observasjonene fra 2019 viser at årsmiddelverdien for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i fjor var på hele 411,9 ppm (parts per million, milliondeler) på Zeppelin på Svalbard. Det er 2,6 ppm høyere enn i 2018, Det samme viser den globale middelverdiøkningen publisert av WMO 23. November 2020.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Velg abonnement
Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!