Det norske Klimainvesteringsfondet har i 2023 investert 1,6 milliarder kroner i prosjekter for å unngå klimagassutslipp, blant annet ved å finansiere bygging av solceller på skoler og offentlige bygg i Sri Lanka.
Dette bidrar til en økning i andelen av fornybar energi i landets energiforsyning. Samtidig har Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, investert 189 milliarder kroner i kullselskaper, inkludert nye ekspansive kullprosjekter. Norfunds investeringer gjennom Klimainvesteringsfondet forventes å unngå 8,5 millioner tonn CO2-utslipp, tilsvarende en sjettedel av Norges årlige utslipp.
Det skriver Transit Magasin fredag, og mener dette står i skarp kontrast til den globale økningen i kullutslipp, som ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) sto for mer enn 65 prosent av den globale utslippsøkningen i 2023.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim understreker effektiviteten av Klimainvesteringsfondet som et viktig virkemiddel i den globale kampen mot klimaendringer. Hun påpeker at krisen rammer verdens fattigste hardest, og at det haster med å ta grep.
Norfund rapporterer om en avkastning på 20,4 prosent fra Klimainvesteringsfondet siden 2022, noe som indikerer potensialet for lønnsomme investeringer i fornybar energi. Dette sammenlignet med Oljefondets årlige avkastning på 6,09 prosent i samme periode.
Til tross for disse positive tallene, er det ingen dialog mellom Norfund og Norges Bank om investeringer og deres klimaavtrykk. Norfund har en egen Fossil Fuel Standard som utelukker investeringer i kullkraft, mens Oljefondet fortsatt har betydelige investeringer i kullindustrien.
Klimainvesteringsfondet, som ble opprettet i 2022, har som mål å maksimere unngåtte utslipp gjennom investeringer i fornybar energi i framvoksende økonomier. IEA påpeker behovet for økt finansiering av fornybar energi i utviklingsland for å nå globale klimamål.