Dersom myndighetene skulle ha gått inn for å bruke tamrein i et program for å reetablere villreinen i Norefjella, ville de bare oppnå 87,5 prosent «villreingener».
Det går fram av en utredning som Artsdatabanken har gjort for Miljødirektoratet, som igjen ble bed om råd fra Klima- og miljødepartementet. På slutten av denne artikkelen kan du lese hele rapporten.
Bakgrunnen er skrantesyken i Norefjella, som resulterte i at myndighetene slaktet hele populasjonen i et forsøk på å bli kvitt sykdommen, og at den ikke kulle spredte seg til de andre delene av villreinstammen i Norge.
I et forsøk på å gjenopprette villreinstammen i Nordfjella, har norske myndigheter vurdert en avlsmodell som involverer tamrein. Dette reiser spørsmål om hvorvidt de reetablerte dyrene vil bli ansett som «ville» i henhold til de strenge kriteriene fra den Internasjonale naturvernunionen (IUCN).
– Artsdatabanken viser til at Klima- og miljødepartementet ba Miljødirektoratet om å avklare i samarbeid med Artsdatabanken om avlsmodellen som er beskrevet i rapporten «Reetablering av villrein i Nordfjella Sone 1» vil medføre at de reetablerte individene regnes som ville etter IUCNs retningslinjer og dermed inngå i grunnlaget for framtidige rødlistevurderinger. Modellen foreslår å krysse villreinbukker med tamreinsimler for å produsere kalver med en genetisk motstandskraft mot skrantesjuke. Etter avvenning vil tamreinsimlene og bukkekalvene fjernes, og nye villreinbukker vil settes inn i prosessen, skriver Artsdatabasen i sin utredning til Miljødirektoratet.
«Modellen innebærer i korte trekk innfangning av villreinbukker med en genotype som gjør dem mer motstandsdyktige mot å bli smittet av skrantesjuke. Deretter sette dem ut i store beitehager sammen med tamreinsimler som har tilsvarende egnet genotype, med sikte på produksjon av kalver. Når kalvene er avvent, skal tamreinsimlene, villreinbukkene og bukkekalvene tas ut, for så å sette inn nye villreinbukker. Dette er tenkt over tre generasjoner for å oppnå opptil 87,5 % «villreingener», heter det i rapporten fra Artsdatabanken.
IUCNs definisjon av «vill»
IUCNs retningslinjer definerer «vill» i forhold til graden av domestisering (tamme dyr). Domestiserte dyr som har etablert seg i naturen, kjent som feral, skal ikke inkluderes i vurderinger av ville bestander. Dette skaper utfordringer for prosjektet i Nordfjella, da avlsmodellen innebærer bruk av tamrein.
– For at individene som blir satt ut for å reetablere villrein på Nordfjella skal inngå i framtidige rødlistevurderinger, er det viktig at individene tilfredsstiller IUCNs definisjon av vill, det vil si at individene ikke blir vurdert som domestiserte.
Genetisk innblanding og forvaltningstiltak
Artsdatabanken har uttrykt bekymring for at genetisk innblanding av domestiserte dyr kan påvirke villreinens atferd og overlevelse. I tillegg kan forvaltningstiltak som å holde dyrene i beitehager, betraktes som intensive og dermed ekskludere dyrene fra fremtidige rødlistevurderinger.
– Effekten av genetisk innblanding av domestiserte dyr i ville populasjoner avhenge blant annet av antall generasjoner med domestisering, genetisk variasjon, intensiteten på kunstig seleksjon og hvilke egenskaper det selekteres på, heter det i rapporten.
Uklarheter og videre oppfølging
IUCN har ennå ikke gitt klare retningslinjer for hva som regnes som domestiserte dyr, noe som gjør det vanskelig å avgjøre om den reetablerte populasjonen vil betraktes som vill. Artsdatabanken planlegger å initiere dialog med IUCN for å utvikle klarere retningslinjer.
– Per i dag er ikke problemstillingen knyttet til genetisk innblanding av domestiserte dyr tilstrekkelig utredet av IUCN til at vi kan gi et klart svar på om reetablering etter avlsmodellen medfører at den reetablerte populasjonen vil betraktes som vill eller ikke. Prosjektet i Nordfjella står overfor en rekke utfordringer og vil kreve nøye vurdering for å sikre at de reetablerte dyrene kan betraktes som en del av den ville bestanden og dermed bidra til bevaring av arten, heter det.
Her kan du lese hele rapporten fra Artsdatabanken.
