Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
Saltnivåene i Norskehavet har vist en nedadgående trend siden 2010, og nådde et historisk lavpunkt mellom 2018 og 2020.
Fenomenet overvåkes nøye av forskere ved hjelp av bøyer med avanserte instrumenter som som dykker dypt ned i havet for å samle data, og dette har for forskene vært avgjørende for å forstå endringene i havets saltinnhold.
Vakthunder på dypt vann
Rundt 60-70 såkalte Argo-bøyer – utstyrt med sensorer for å måle trykk, temperatur og saltholdighet – patruljerer Norskehavet, Barentshavet og Grønlandshavet for å finne ut av dette. På dybder ned til 2000 meters sender de data til forskere i sanntid, noe som gir verdifull innsikt i havets tilstand.
– Bare noen timer etter at bøyene har gjort målingene, kan vi se resultater, sier havforsker Kjell Arne Mork i Havforskningsinstituttet.
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Han opplyser at saltnivået i havet er en viktig faktor for dens tetthet og dermed for havstrømmene. En nedgang i saltholdighet kan føre til lettere sjøvann, som igjen kan påvirke den termohaline sirkulasjonen – en viktig drivkraft for havstrømmer som Golfstrømmen. Dette kan ha konsekvenser for klimaet, da det påvirker transporten av varme fra ekvatoriale til polare områder.
– I Norskehavet har vi sett en lav saltholdighet de siste årene, men var på topp rundt 2010. Deretter sank det gradvis, og nådde et bunnivå mellom 2018 og 2020, sier Mork. Etter det har saltholdigheten blitt høyere, men den er fortsatt under det normale nivået til Norskehavet. Og det tar nok litt tid før den er der oppe igjen, opplyser havforskeren.
Historiske endringer og nye forklaringer
Forskere har tidligere observert lignende perioder med lav saltholdighet, spesielt på 1970-tallet. Mens noen teorier har foreslått at disse endringene skyldes ferskvannspulser fra Arktis, har nyere forskning foreslått at endringer i lavtrykksaktivitet og havsirkulasjon kan spille en større rolle.
– Økt sirkulasjon vil gi kaldere og ferskere vann langs Nord-Amerika, og samtidig varmere og saltere vann langs Nordvest-Europa – og motsatt, forklarer havforsker Vidar Lien.
Endringene i saltholdighet og temperatur kan også påvirke marine økosystemer, ved å endre næringstilgangen for dyr høyere opp i næringskjeden. Forskningen på Norskehavets saltnivåer fortsetter, og Argo-bøyenes data vil være avgjørende for å forstå de langsiktige konsekvensene av disse endringene for havet og klimaet, opplyser de to forskerne i Havforskningsinstituttet.
