Miljødirektoratet har mottatt en søknad om tillatelse til å gjennomføre skyteprøven for storviltjegere, der søkerens lege har levert legeattest for å omgå reglene.

Seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet opplyser til Fauna.no at selve legeattesten er unntatt offentlighet, men det bekreftes samtidig at legeattesten er en del av søknaden om å få tillatelse til å skyte storvilt uten å tilfredsstille de normale kravene som normalt stilles til alle storviltjegere.

Hos Miljødirektoratet er saken registrert som «søknad om dispensasjon fra tillatte skytestillinger til å avlegge skyteprøven for storviltjegere». Storviltjegere kan normalt også delta i lisensjakt på store rovdyr, som ulv, jerv, gaupe og bjørn etter gjeldende regler, men det går ikke fram av de opplysningene som har tilfalt Fauna.no om søknaden også omfatter jakt på norske rovdyr.

For å drive med storviltjakt i Norge, inkludert jakt på elg, hjort, rådyr, og villsvin, kreves det en rekke tillatelser og forberedelser, melder blant annet Miljødirektoratet.

Nødvendige ferdigheter

Skyteprøven for storviltjegere i Norge er designet for å sikre at jegere har nødvendige ferdigheter for å jakte storvilt på en sikker og effektiv måte. Skyteprøven består av to deler: obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur. Under den andre delen, som er skudd mot dyrefigur, må jegeren velge ett av tre alternativer for gjennomføring. Disse alternativene stiller krav til ulike skytestillinger:

  1. Alternativ 1 – Skudd mot villreinfigur: Dette alternativet krever at jegeren skyter fem skudd mot en villreinfigur. Detaljer om skytestilling er ikke spesifikt nevnt for dette alternativet i de tilgjengelige kildene, men det er generelt forstått at jegeren kan velge en passende stilling som ikke er liggende eller fra skytebenk, ifølge Miljødirektoratet.
  2. Alternativ 2 – Skudd mot løpende elgfigur: Dette alternativet innebærer skyting mot en løpende elgfigur, hvor jegeren typisk vil skyte stående. Dette simulerer en realistisk jaktscenario der dyret er i bevegelse, ifølge en felles brosjyre fra Norges jeger- og jiskerforbund, Miljødirektoratet og Det frivillige skyttervesen.
  3. Alternativ 3 – Elgskyting etter NJFFs program: Dette alternativet er en mer utfordrende form for skyteprøve som inkluderer 15 skudd mot stillestående elg. Skytingen skal utføres knestående eller sittende. Dette alternativet gir en god simulering av jaktforhold der jegeren har tid til å stabilisere seg for et presist skudd.

Generelt, under skyteprøven for storviltjegere, er det valgfri skytestilling for de obligatoriske skuddene, men liggende stilling eller skyting fra skytebenk er ikke tillatt, ifølge Lovdata. Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt, mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt. Det er viktig å merke seg at skyteprøven må avlegges med valgfri stilling uten fast anlegg, og skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur, ifølge Lovdata. Dette sikrer at jegeren har fleksibilitet til å velge en stilling som passer best for deres ferdigheter og jaktforhold, samtidig som det opprettholdes en standard for presisjon og sikkerhet.

Krav til storviltjaakt

Her er en oversikt over de viktigste kravene og tillatelsene som er nødvendige:

  • Jegerprøven: Alle som skal jakte i Norge må ha bestått jegerprøven. Dette er et grunnleggende kurs som dekker alt fra jaktteknikker til viltforvaltning og lover og regler om jakt og våpenbruk, ifølge Hjorteviltportalen.
  • Jegeravgift: Alle jegere må betale en årlig jegeravgift for å være registrert i Jegerregisteret og ha lov til å jakte, ifølge Miljødirektoratet.
  • Skyteprøve for storviltjegere: For å jakte storvilt med rifle, må jegere avlegge og bestå en årlig skyteprøve. Dette er for å sikre at jegere kan håndtere våpenet sikkert og treffsikkert.
  • Fellingstillatelse: For å jakte elg, hjort, rådyr, og villsvin kreves det en fellingstillatelse som spesifiserer hvilke dyr du kan skyte i et gitt område. Fellingstillatelsen utstedes av kommunen.
  • Fellingsavgift: Etter jakten må det betales en fellingsavgift for elg, hjort, og villrein. Avgiften varierer avhengig av dyreart og om det er voksen eller kalv.

Spesifikke krav for ulike typer storvilt

  • Elg: For elgjakt kreves tilgang på ettersøkshund og grunneiers tillatelse. Jakttiden varierer noe fra region til region, men faller hovedsakelig mellom 25. september og 23. desember.
  • Hjort: Liknende krav som for elgjakt, inkludert behovet for ettersøkshund og grunneiers tillatelse.
  • Rådyr: Jakt på rådyr krever også grunneiers tillatelse, og det er spesifikke jakttider som må følges.
  • Villsvin: Villsvin kan jaktes hele året, men det er restriksjoner som for eksempel at sugger med diende unger er fredet. Jakt på villsvin krever også jegeravgift, godkjent skyteprøve, og tillatelse fra grunneier.

Tilleggskrav

  • Våpenkort: Når du jakter, må du alltid ha med deg våpenkort og bevis på at du har betalt jegeravgift.
  • Grunneiers tillatelse: Uavhengig av type storvilt, kreves det tillatelse fra grunneier for å kunne jakte på deres mark.

Det er også viktig å merke seg at det finnes spesifikke regler for bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, samt forbud mot å legge ut fôr til villsvin, selv om bruk av åte er tillatt.