Kongekrabben er et imponerende krepsdyr som opprinnelig stammer fra Stillehavet, man som har etablert seg som en viktig ressurs i norsk fiskerinæring, spesielt i Øst-Finnmark.

Næringsvirksomheten rundt kongekrabben startet på 1970-tallet da den ble introdusert i Barentshavet av russiske forskere. Siden den gang har kongekrabben blitt en ettertraktet art for kommersielt fiske, og har bidratt til økonomisk vekst i regionen.

Økonomisk betydning

Kongekrabben har vist seg å være en svært lønnsom art for fiskerne i Øst-Finnmark. Prisen på kongekrabbe kan nå opp til 500 kroner per kilo, og en enmannsjark kan ha en fangstinntekt på rundt en million kroner bare for kongekrabben, ifølge Fiskeribladet. En lønnsomhets- og verdikjedeanalyse av fiske, produksjon og eksport av kongekrabbe i perioden 2013-2019 konkluderte med at næringen skaper store verdier og gir et viktig bidrag til fiskerisamfunnene i Øst-Finnmark, ifølge UiT.

Reguleringer og fangst

Reguleringen av kongekrabbe er delt mellom kvoteregulert og ikke-kvoteregulert område, med hovedskillet ved 26° Ø, omtrent ved Nordkapp, skriver Fiskeridirektoratet. Innenfor det kvoteregulerte området er fangsten strengt regulert, mens fangsten er friere utenfor. Dette er for å begrense spredningen av kongekrabben. Fiskeridirektoratet har foreslått å øke omsetningskravet for å få full kvote på kongekrabben, skriver NRK, og det er rapporteringsplikt for all fangst.

Fremtiden for næringen

Nærings- og fiskeridepartementet har vedtatt regulering av fangst av kongekrabbe for 2024, med noen endringer for å ivareta bestanden og verdiskapingen framover, melder Nærings- og fiskeridepartementet. Dette inkluderer en reduksjon i totalkvoten sammenlignet med tidligere år, utvidelse av fredningsperioden, og reduksjon av tillatt bifangst.

Kongekrabbenæringen har vist seg å være en viktig økonomisk ressurs for Øst-Finnmark, men den krever nøye forvaltning for å sikre bærekraft og unngå negative konsekvenser for det marine økosystemet. Reguleringer og tiltak for å opprettholde en balansert og ansvarlig fangst er avgjørende for næringens fremtid.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!