– Det er de aller fattigste og sårbare som rammes hardest av klimaendringene. Matmangel og sviktende avlinger er i økende grad årsaken til ustabilitet og konflikt. Klimatilpasning er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Derfor vil vi øke støtten til matsikkerhet og klimasmart landbruk med 60 millioner kroner på neste års budsjett, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.
Økningen skal øremerkes tiltak i sårbare områder som er hardt rammet av klimaendringer. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett la regjeringen frem en opptrappingsplan for matsikkerhet og landbruk. Nå følger regjeringen opp med penger i budsjettet, og før jul skal regjeringen også legge frem en handlingsplan. Hensynet til matsikkerhet og landbruk skal reflekteres i alle de fem utviklingspolitiske prioriteringene til regjeringen.
– Bærekraftig produksjon, god vannressursforvaltning, klimatilpasning og reduksjon av klimautslipp er viktige elementer for å takle klimaendringene. Norge bidrar gjennom landbruksveiledning, utvikling av såfrø som tåler mer tørke eller nedbør, støtte til gjødsel og irrigasjon, til sikrere lagringsmuligheter og adgang til markeder, sier utviklingsministeren.
Norge støtter klimatilpasning og forebygging av klimarelaterte katastrofer gjennom flere kanaler, både direkte på landnivå og gjennom internasjonale organisasjoner som Verdensbanken, FN-systemet og Det grønne klimafondet.
– Forebygging reduserer skadevirkningene av klimaendringer og naturkatastrofer. Vi vil etablere nye partnerskap hvor næringslivet også bidrar. Vi vil særlig støtte aktører som kombinerer forebygging og klimatilpassing med matsystemer og ernæring, sier Nikolai Astrup.
– Jeg er bekymret over nye tall som viser at 820 millioner mennesker ikke får nok næring. Det er to viktige årsaker til dette: menneskeskapte kriser og konsekvensene av klimaendringene. Dette er bakgrunnen for at vi nå jobber med en handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, sier Astrup.