Bellona håper forskerne som forgjeves har varslet om Europas største naturkrise rett utenfor Nord-Norges kyst vil bli lyttet til.
Av Bellona-leder Frederic Hauge
I nord har 80 milliarder kråkeboller spist opp 5000 kvadratkilometer tareskog de siste 40 årene – et område tilsvarende alt areal vi har bygget ut på land i Norge.
Hartvig Christie fra Niva, nå avdøde Stein Fredriksen fra UiO og forskere fra Havforskningsinstituttet har forsøkt å slå alarm om denne naturkrisa over en årrekke. Uten å bli hørt av særlig mange politikere eller myndigheter.
Spanderte kun én setning
Da regjeringen høsten 2024 lanserte sin stortingsmelding om naturmangfold, var forventningene store. Statsminister Jonas Gahr Støre kalte det en «stor satsing på naturfeltet». Men i den 218 sider lange meldingen ble det kun spandert én setning på denne dramatiske utviklingen langs kysten av Nord-Norge: «Tareskog i Nord-Norge er rødlistet på grunn av nedbeiting fra kråkeboller».
Dette er oppsiktsvekkende, særlig siden Stortinget allerede våren 2024 ba regjeringen legge fram en nasjonal plan for restaurering av norsk tareskog. Foreløpig har regjeringen via Nærings- og fiskeridepartementet fulgt opp vedtaket fra Stortinget ved å ansette to personer som skal jobbe med den nasjonale planen. To personer er ikke all verden når det står om milliarder i samfunnsverdier, men det er en start.
Enorme konsekvenser
Konsekvensene av denne naturkrisen er enorme. Forskning anslår at kråkebøllene koster oss 350 milliarder kroner i samfunnsverdier hvert år. Tareskogen leverer tretti ganger mer økosystemtjenester enn regnskog, og femti ganger mer enn norsk boreal skog. Når tareskogen forsvinner, går vi glipp av viktige fiskebestander, CO₂-lagring og store næringsmuligheter for Nord-Norge.
Nå skal Stortinget behandle naturmeldinga, og til høsten er det stortingsvalg. Vi håper Stortinget tar ansvar i behandlingen av naturmeldinga. For det trengs midler til kampen mot kråkebøllene de neste årene. En langsiktig satsing over mange år er det eneste som kan få økosystemet i balanse igjen.
I Bellona har vi derfor valgt å etablere Senter For Marin Restaurering i Kabelvåg. Her skal vi finne løsninger for hvordan vi restaurerer marine områder, i samarbeid med forskere, næringsliv og myndigheter. For først når vi får økosystemet i balanse igjen, kan de forbanna kråkebøllene bli vår beste venn.
(Denne kronikken ble først publisert på Nordnorsk debatt i avisa Nordlys, 30.01.2025)
