Regjeringen kommer nå med nye nasjonale føringer for å sikre rent vann i norske elver, innsjøer og kystvann. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen krever sterkere innsats for å redusere forurensning fra kloakk, jordbruk og industri. Oslofjorden trekkes fram som et skrekkeksempel.
– Vi lever av og med naturen. Vi er avhengige av rent drikkevann og vann til matproduksjon, friluftsliv og folkehelse. Nå kommer regjeringen med nye føringer som skal sikre god tilstand for vannet i elvene, innsjøene og kystvannet vårt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Regjeringen har nettopp sendt ut nye nasjonale føringer for hvordan Norge skal sikre et godt vannmiljø. Dokumentet skal veilede arbeidet med å oppdatere de regionale vannforvaltningsplanene for perioden 2028-2033.
Oslofjorden er et varsel
Situasjonen i Oslofjorden viser hvor galt det kan gå når vannet ikke tas vare på. Flere tiår med utslipp fra ulike kilder har skapt en kritisk tilstand som nå må snus. Dette er bare ett eksempel på hvorfor regjeringen nå skjerper kravene til vannforvaltning.
De nye føringene identifiserer de største truslene mot vannmiljøet: avløp, jordbruk, vannkraft, akvakultur og industri. For hver av disse sektorene stiller regjeringen nå tydelige krav til tiltak.
Strengere krav til avløp
Avløp er blant de største kildene til vannforurensning i Norge. Mange kommuner har avløpssystemer som ikke oppfyller dagens krav, og regjeringen forventer nå en betydelig styrket innsats.
– Klima- og miljødepartementet forventer at kommunene fremover setter av betydelige ressurser for å raskere gjennomføre nødvendige tiltak på avløpsområdet, herunder både fornying av ledningsnett og utbedring av renseanlegg, heter det i de nye føringene.
Jordbruket må ta større ansvar
Jordbruk er den nest største påvirkningsfaktoren i norske elver og den fjerde største i innsjøer. Regjeringen krever nå at statsforvalterne tar i bruk sin myndighet til å stille strengere miljøkrav i områder der de generelle kravene ikke er tilstrekkelige.
Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet vil innen 1. juli 2025 komme med nærmere føringer for hvilke vurderinger som bør legges til grunn for strengere krav til spredning av gjødsel.
Vannkraft må balanseres
Vannkraft er en av de største påvirkerne på vannmiljøet i Norge. De nye føringene understreker viktigheten av å finne riktig balanse mellom miljøforbedringer og hensynet til kraftproduksjon og forsyningssikkerhet.
Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet arbeider nå med en forskrift om standardvilkår som skal forenkle prosessen med å pålegge miljøforbedrende tiltak, også for anlegg uten konsesjon.
Kommunene har nøkkelrolle
Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med å nå målet om god tilstand i norsk vann. Gjennom arealplanlegging kan de sette restriksjoner på arealbruken for å ivareta vannmiljøet.
De nye føringene understreker at kommunene skal legge de regionale vannforvaltningsplanene til grunn i sin arealplanlegging, og at de har ansvar for å følge opp den vedtatte regionale planen.
Klimaendringer forverrer situasjonen
Klimaendringene, med mer nedbør og hyppigere ekstremvær, forsterker utfordringene med vannforvaltning. De nye føringene krever at klimatilpasning skal inn i alle faser av arbeidet med vannforskriften.
Naturbaserte løsninger skal være førstevalget i klimatilpasningsarbeidet, og dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.
Vannforvaltningsplanene for perioden 2028-2033 skal vedtas av fylkestingene og endelig godkjennes av Klima- og miljødepartementet i samråd med Energidepartementet.
Dette går fram av det relativt omfattende dokumentet «Nasjonale føringer for arbeidet med å oppdatere de regionale vannforvaltningsplanene» som ligger på regjeringen.no.
