Derfor bør nødvergeretten fjernes

Skal naturen dyr alltid bli taperne når husdyreiere har mer eller mindre tamme dyr på utmarksbeite eller ute i villmarka?

LEDER

Det er fristende å sende mer eller mindre tamme dyr på utmarksbeite, eller ha dem permanent i villmarka. Det blir mindre arbeid og mer sofasitting. Det er selvfølgelig fristende, men samtidig fundamentalt galt? Alle dyreeiere er selv ansvarlig for at dyrene deres ikke blir tatt av rovdyr. Det har Mattilsynet understreket i mang et brev til dyreeiere over det ganske land. Spørsmålet er om dyreeierne har forstått at de selv har ansvar for å ta vare på dyrene sine?

Samtidig mener stadig flere at husdyr ikke har noe i utmarka å gjøre. Dyreeierne må i alle fall passe dyra sine. Selv om over hundre tusen tamme dyr sør av sykdommer, nedavla korte bein, er det nærmest umulig oppgave som å holde oppsyn med alle dyrene til enhver tid. Samtidig mener flere bønder og andre dyreeiere, nå også nok en politiker fra SV, at det må bli lettere å skyte rovdyr – selv når det ikke er et umiddelbart forestående rovdyrangrep på husdyr. Det er ikke et forestående angrep når bjørnebinna dier ungene sine, selv om det er tamme dyr i nærheten. Det er dette de vil til livs, også SV, nemlig at ville dyr ikke skal ha vern når de ikke er i umiddelbart angrep. Det skal ifølge dem, også SV, være nok at dyrene er i nærheten. Det blir jo som å skyte en mann som ligger og soler seg, han kan jo være en drapsmann i løpet av dagen?

Sjokktall for tap på beite hos sauebonde

SV og stortingsrepresentant Lars Haltbrekken vil tilbake til tilstandene på 1960 og -70-tallet, der det nærmest fra fritt fram for å skyte alt av rovdyr, en politikk som presset flere rovdyrarter på grensen av utryddelse. Haltbekkens mål om å desimere rovdyrene kommer samtidig som Norge er «stevnet» av Bernkommisjonen for ulovlig forvaltning av ulv.

Begrepet i norsk nødvergerett er «umiddelbart forestående» angrep mot eksempelvis reinsdyr eller sau. Dette er i norsk nødvergerett et sentral begrep for å vurdere når det er lovlig å avlive rovdyr for å beskytte husdyr som bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. Begrepet er brukt i naturmangfoldloven § 17 andre ledd, og det har vært gjenstand for juridisk tolkning og diskusjon.

Dersom Lars Haltbrekken & Co får det som de vil, skal dyreeiere kunne skyte rovdyr bare de er i nærheten. Det betyr at de vil skyte alle rovdyr som om en dag eller to, eller en uke, i teorien skal kunne angripe eksempelvis et tamt dyr – som i utgangspunktet burde være tatt vare på av eieren. Snarere burde dyreeierne ta et større ansvar, og sørge for at alle dyrene deres er under kontroll utenfor naturens grenser, som i et fjøs eller en sikker innhengning. Så er det sikkert mange som mener det ikke er mulig for tamrein, som har forvillet seg mange steder i landet. Denne næringa har mye dyreplageri å svare for, sist drukningskatastrofen der over hundre reinsdyr gikk gjennom et islagt sjø.

Juridisk definisjon og tolkning

Uttrykket «umiddelbart forestående» innebærer at et angrep fra rovdyr må være nært forestående, men det trenger ikke å ha startet ennå. Dette tolkes som at faren må være akutt og nært forestående i tid, slik at det står om sekunder eller svært kort tid før et angrep faktisk skjer. Begrepet er ment å avgrense nødvergeretten til situasjoner hvor handlingen er nødvendig for å avverge skade, uten at det åpnes for preventiv felling av rovdyr som bare oppholder seg i nærheten av husdyr[1][4][7].

Høyesterett har uttalt at dette kravet må tolkes noe romslig, men likevel begrenses til tilfeller der rovdyret er «i ferd med» å angripe eller har en klar intensjon om å gjøre det. Dette innebærer at tilstedeværelse av rovdyr alene ikke er nok; det må være konkrete tegn på et nært forestående angrep[1][4][7].

Forholdet til nødvergeretten

Nødvergeretten etter naturmangfoldloven § 17 andre ledd gir dyreeiere rett til å avlive rovdyr når det anses påkrevd for å avverge et pågående eller umiddelbart forestående angrep. Denne bestemmelsen ble endret i 2020 for å presisere vilkårene og bringe dem i samsvar med Høyesteretts tidligere tolkninger. Endringen kodifiserte allerede gjeldende rettspraksis og klargjorde at nødvergeretten gjelder både ved pågående angrep og der et angrep er umiddelbart forestående. Dette kan du lese mer om på regjeringen.no.

Praktiske implikasjoner

I praksis betyr dette at dyreeiere må kunne dokumentere eller sannsynliggjøre at rovdyret utgjorde en akutt fare for deres dyr. For eksempel vil en bjørn som hviler etter tidligere angrep ikke nødvendigvis oppfylle kravet om «umiddelbart forestående» fare, slik det ble vurdert i en dom der reineieren ikke fikk medhold fordi bjørnen ikke var i direkte angrepsmodus.

Avveininger og kritikk

Bestemmelsen har blitt kritisert for både å være for streng og for vag. Sametinget og andre interessegrupper har uttrykt bekymring for at nødvergebestemmelsen kan tolkes restriktivt, noe som kan begrense beitenæringens mulighet til å beskytte sine dyr effektivt. Samtidig understrekes det fra myndighetene at bestemmelsen er nødvendig for å balansere hensynet til vern av truede rovdyr med behovet for beskyttelse av husdyr.

Samlet sett innebærer uttrykket «umiddelbart forestående» en snever, men viktig avgrensning av nødvergeretten, som skal sikre at felling kun skjer når det er strengt nødvendig. Det er derfor viktig at dette lovverket består, slik at rovdyrene i Norge har mulighet til å overleve som bestander. Om ikke blir det jo skyting av rovdyr i alle mulige varianter, og det kan ingen i landet tillatte.

Snarere bør politikerne heller snu på flisa, og heler si at nødvergeretten skal oppheves. Med en slik tilnærming vil alle dyreeiere, av tamme eller halvtamme dyr, få ansvaret for å ta vare på egne dyr. I motsatt fall bør de dyrene dette ikke passer for i driftformen, eller dyreeierne mener det blir for slitsomt, heller holde kontroll på dyrene sine. Da vil de også kunne opprettholde kravet om dyrevern i disse næringene.

Derfor er det fristende å si at nødvergeretten bør oppheves, når det samtidig er krefter i sving for å svekke rovdyrvernet. Det beste er å beholde lovverket slik det er i dag, der også rovdyr i nærheten av husdyr og tamme dyr fortsatt har et reelt vern. I motsatt fall vil enda flere av de truede rovdyrene i norsk natur bli redusert i antall.