Bondeavisen Nationen skriver på lederplass at et generelt generelt forbud mot nedbygging av myr er et for drastisk tiltak, selv om hensiktene er gode.
For kommunene, men også for statlige interesser, vil et forbud skape uløselige interessekonflikter ved ønsket utbygging. KS-styreleder Gunn Marit Helgesen peker på dilemmaet mange av hennes medlemskommuner vil møte: Om det blir forbudt å legge en nødvendig og politisk ønsket vei på myr, vil det ikke sjelden i stedet gå ut over for eksempel matjord. Dyrket mark er nemlig lov å ødelegge her i landet, skriver avisen på lederplass.
Avisen viser til at Bruken av myr er allerede på vei ned, og at myndighetene legger større vekt på vern av myr ved lokal arealutvikling til for eksempel fritidsbebyggelse og veibygging.
Avisen mener at ikke all aktivitet på myr betyr at alt karbonet i myra frigis til atmosfæren. Det er mulig å redusere utslippene kraftig, både ved veibygging på myr, uten stor utgraving og ved skånsom nydyrking, skriver avisen:
«Dersom Miljødirektoratets myrforslag blir lov, vil andre naturtyper havne under press. Skogen, med 40 prosent av landarealet, er spesielt utsatt for økt nedbygging. Det vil ha negative konsekvenser, ikke bare for skognaturen, skogeierne og skognæringen, men for det sirkulære skogbrukets evne til å produsere fornybare produkter til erstatning for fossile produkter.
Når det gjelder artsvern er andre naturtyper enn myr rikere på truede og sårbare arter. 29 prosent av de truede artene lever på slåttemark, kystlynghei og annen beitemark, selv om slike naturtyper utgjør bare en drøy prosent av landarealet, ifølge Artsdatabanken.
798 arter trues av utryddelse i kulturmarka. Til sammenligning huser myr om lag 600 truede arter – på ni prosent av landarealet. Å flytte bygging fra myr til kulturlandskap vil i mange tilfeller være ødeleggende for artsmangfoldet.
Landet er ikke ferdig bygget. Det er ikke gitt at det alltid er best, verken for klimaet, artene eller andre hensyn, å verne myra.» Skriver Nationen.
