En omfattende sykdomsepidemi fortsetter å prege den norske grønnfinkbestanden. Samtidig viser nye overvåkingsdata at gulspurven og gjerdesmetten har hatt en positiv utvikling de siste årene.
Nye tall fra Norsk hekkefuglovervåking viser store forskjeller i utviklingen blant norske fuglearter. Miljødirektoratet har nå samlet bestandsutviklingen for 75 hekkefugler i en ny datavisualisering, basert på registreringer gjennom en årrekke.
Resultatene viser hvordan både sykdom og værforhold kan få store konsekvenser for fuglebestandene. Mens enkelte arter har hentet seg inn etter kraftige tilbakeganger, sliter andre fortsatt. Dette går fram av en sak Miljødirektoratet har publisert i egne kanaler. Utviklingen er også visualisert i et eget program, som illustrasjonene under er et produkt av.
Grønnfinken rammes av sykdom
Grønnfinken er blant fuglene som har hatt en særlig negativ utvikling. Arten har vært hardt rammet av sykdommen gul knop, som skyldes en parasittinfeksjon.
Epidemien startet i Storbritannia i 2005 og spredte seg senere til andre deler av Nordvest-Europa. I 2008 slo sykdommen for fullt til i Skandinavia, med omfattende bestandsnedgang også i Norge.
Den norske grønnfinkbestanden gikk markant tilbake fram til 2019. Deretter fulgte en periode med moderat vekst fram til 2022, noe som kunne tyde på at epidemien var i ferd med å avta.
Men utviklingen snudde igjen i 2023. Siden har bestanden gått tilbake, og Miljødirektoratet mener dette indikerer at sykdomsepidemien ennå ikke er over.
Gulspurven viser bedring
For gulspurven er utviklingen mer positiv. Arten hadde en markant bestandsnedgang fram til 2019, men overvåkingen viser at bestanden senere har begynt å øke.
Det betyr likevel ikke nødvendigvis at gulspurven har kommet tilbake til tidligere bestandsnivåer. Miljødirektoratet oppgir ikke i sin nyhetsmelding hvor stor økningen har vært, eller hvor mye som gjenstår før tilbakegangen er hentet inn.
Mistet fire av fem fugler
Gjerdesmetten illustrerer hvor dramatisk kalde vintre kan påvirke enkelte fuglearter. Overvåkingsdata fra 2007 til 2025 viser store svingninger i bestanden. I 2011 var bestanden redusert til omtrent 20 prosent av nivået i 2008. Det innebærer en nedgang på rundt 80 prosent på bare tre år.
I årene som fulgte, med mildere vintre, økte bestanden igjen. De siste årene har utviklingen vært positiv.
Gjerdesmetten viser dermed hvor raskt en fuglebestand kan gå tilbake under ugunstige værforhold, men også hvordan den kan hente seg inn når forholdene bedrer seg.
Følger 75 hekkefugler
Overvåkingen utføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og BirdLife Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet. Formålet er å følge utviklingen hos vanlige hekkefugler over tid og skaffe kunnskap om årsakene til endringene.
Den nye datavisualiseringen gjør det mulig å undersøke hvordan bestandene av 75 fuglearter har utviklet seg gjennom overvåkingsperioden. Eksemplene med grønnfink, gulspurv og gjerdesmett viser at bestandene kan utvikle seg svært forskjellig, også innenfor den samme perioden.
Miljødirektoratets presentasjon gir imidlertid ingen samlet oversikt over hvor mange av de 75 artene som øker, går tilbake eller har stabile bestander. Det er derfor ikke grunnlag for å bruke disse tre eksemplene til å trekke en konklusjon om utviklingen for norske hekkefugler som helhet.
