– Så lenge bestandene av ulv, jerv, gaupe og bjørn holdes rundt bestandsmålene, vil disse artene forbli henholdsvis kritisk eller sterkt truet på rødlista for arter.
Dette er et sitat fra den nylig publiserte offentlige utredningen «I samspill med naturen», og betyr at det ikke er mulig å forbedre rovdyrenes tilstand uten fundamentale endringer, der rovdyrene i langt større grad enn i dag tas vare på. Det slås fast at dersom politikken fortsetter, vil rovdyrene fortsatt være i risikosonen.
Todelt forvaltning
Det har lenge vært rettet kritikk både mot ulike forlik i Stortinget og regjeringens praktisering med stadige fellinger av ulv og andre rovdyr på grunn av tapte beitedyr. Resultatet er en todelt politikk, der husdyrene prioriteres og rovdyrene holdes på et minimumsnivå. Dette er i strid med all annen forvaltning, der man ikke handler etter et maksimumsnivå, men et minimumsnivå.
Nylig dokumenterte for øvrig Fauna.no at antall kilo sau produsert blant landbruksproduktene som består av kjøtt, bare utgjør fattige én prosent av den totale kjøttproduksjonen i landbruket. Det er derfor mange som stiller spørsmål om hvordan landbruket fortsatt tør å fortsette kampen mot rovdyr, før det slår tilbake på næringa selv.
Negativ bestandsutvikling
I NOU-en som nå har kommet, er rovdyr nevnt til sammen 14 ganger. Mange mener rovdytr burde fått et mye større plass i rapporten, som er på nærmere 300 sider. Rovdyrene omtales blant annet der temaet er fjellregionen:
«Det er særlig egenskaper knyttet til trofisk struktur og funksjonelt viktige arter som trekker ned, noe som skyldes små populasjoner eller negativ bestandsutvikling hos rovdyr som fjellrev, og jerv samt smågnagere. Smågnagere er en svært viktig del av fjellets økosystem, og er matkilde for en rekke arter. De siste tiårene har toppårene i smågnagersyklusen vært mindre og kommet sjeldnere.»
Videre heter det at «Særlig klimaendringer påvirker naturindeks for fjell negativt, mens bestandsregulering, spesielt jakt på rovdyr, klimaendringer og arealbruk/inngrep har negativ innvirkning på den samlede vurderingen av økologisk tilstand fjellet. Klimaendringer har fått økende betydning som påvirkningsfaktor i rødlistene for arter og naturtyper generelt sett, og dette er mye på grunn av negative effekter på arter og naturtyper i fjellet.»
Små rovdyrbestander
Også når utredningen behandler området «Skog» er den negativ til dagens politikk: «Den økologiske tilstanden i skogen målt etter fagsystemet for økologisk tilstand vurderer et bredere sett av egenskaper og indikatorer. Også dette fagsystemet vurderer den økologiske tilstanden i norsk skog til å være relativt lav, og under grenseverdien for god økologisk tilstand. (…) Det er særlig manglende død ved, løvtrær (rogn-ospselje), små rovdyrbestander, lite gammel skog og lite areal uten tekniske inngrep, som trekker ned.»
Der utredningen omtaler bildet for natur-risiko i utvalgte næringer og sektorer i Norge, er rovdyr også tema:
«Utmarka ble tidligere brukt i mye større grad enn i dag. Aktiviteten har over tid ført til et rikt naturmangfold i de naturtypene der det har vært langvarig ekstensiv jordbruksaktivitet. Forekomsten av rovdyr påvirker bruken av utmarksbeite i deler av landet, som innenfor ulvesona. Norge har en todelt målsetning om å ivareta både rovdyr og beitenæringer (husdyr og tamrein). Landet er delt inn i ulike soner for best å kunne nå denne målsettingen og for å begrense konfliktene mellom rovdyr og beitedyr. Primært av hensyn til beitenæringene er de politisk bestemte bestandsmålene for de store rovdyrene satt lavt. Så lenge bestandene av ulv, jerv, gaupe og bjørn holdes rundt bestandsmålene, vil disse artene forbli hhv. kritisk eller sterkt truet på rødlista for arter. Rovdyrpolitikk har lenge vært et politisk tema som gir stort engasjement blant de som deltar i debatten om dette – berørte aktører i næringen, ulike private meninger, organisasjoner og politikere. Endringer i rovdyrpolitikken kan være en kilde til overgangsrisiko for beitenæringer.»
Dokument: Her kan du lese hele NOU-en: I samspill med naturen.
