Bli abonnent og les videre!
En uvanlig sein vår var trolig det som førte til at alle dyrene trakk ned fra fjellet. Resultatet ble at dobbelt så mange moskus som vanlig ble påkjørt og drept av tog.
Totalt sett er bestanden likevel robust, viser en oppsummering fra Statens naturoppsyn. Vinteren 2015 ble det telt 240 moskus i Dovrefjell-området, og de siste ti vintrene har bestanden vært historisk høy. Til tross for en betydelig avgang, har den ligget på mellom 200 og 300 dyr.
– Bestanden er relativt robust, fordi andelen av kyr som reproduserer er såpass høy. Den økte dødeligheten rammer i hovedsak unge dyr, sier seniorrådgiver Tord Bretten i Statens naturoppsyn (SNO), som er Miljødirektoratets feltapparat.
Trekker mot jernbanen og E6
I begynnelsen av mai trekker en stor del av moskusbestanden ned i fjellbjørkeskogen, for å utnytte vårbeitet. Da beveger de seg nær både jernbanen og E6, og det oppstår en del uheldige situasjoner. I år var våren ualminnelig sein, og det så ut til at omtrent samtlige dyr trakk ned. Det førte til at 17 dyr ble påkjørt og drept av tog, omtrent det dobbelte av hva som er vanlig.
I motsetning til de fleste andre store pattedyr tyr moskusen heller til forsvar enn flukt, dersom de føler seg truet. Det er ikke alle mennesker som forstår signalene når moskusen varsler om at de tobeinte er kommet for nær, og da kan det oppstå farlige situasjoner. I år er en hel del dyr jagd fra området ved – og øst for – E6 og tilbake til kjerneområdet. Fem dyr måtte avlives fordi det ikke var mulig å jage dem tilbake.
Skal være i kjerneområdet
Moskusen i Dovrefjell-området har et kjerneområde på 340 kvadratkilometer, som er definert i forvaltningsplanen for moskus. Det er ikke ønskelig at dyrene etablerer seg på helårsbasis utenfor dette området.
– Så lenge bestanden er såpass høy, og med god tilvekst, er det rom for å avlive utvandrede moskus som slår seg til over lengre tid utenfor kjerneområdet. I alt er sju slike dyr blitt tatt ut så langt i 2015, sier Bretten.
I løpet av juli, når dyrene har trukket opp igjen på fjellet etter vårbeitet, telles kalvene. Hensikten er ikke å telle alle, men så mange at man får et representativt bilde av tilveksten i stammen. I år var forholdet kalv per voksen ku 0,64, det vil si at to av tre voksne kyr har kalv. Dette tilsier at det ble født i overkant av 70 kalver i vår. I år med tellinger har produksjonen ligget mellom 0,6 og 0,7 kalver per voksen ku.
Rammet av sykdom
De siste ti årene er bestanden blitt rammet av sykdom i en del tilfeller. Viruset munnskurv og ulike bakterieinfeksjoner har vært vanligst.
– De fleste sykdomstilfellene registreres i august og september. I år gjennomførte vi en kontrollrunde over to dager i september, etter at det ble funnet sju døde kalver og en melding om to dyr med munnskurv. Vi fant ikke noen alvorlig syke dyr, men forholdet kalv per ku var sunket til 0,45. Dette tyder på at om lag en tredel av kalvene har omkommet i løpet av høsten, sier Tord Bretten.
Som en høgarktisk art er moskusen ingen klimavinner. Trolig vil den være en av de første artene som reagerer på endringer i klimaet. Derfor er det fortsatt behov for å overvåke moskus i årene som kommer.
