LEDER
De siste årene har vi vært vitne til en alarmerende økning i tapstallene for småfe på utmarksbeite, begrunnet i blant annet dårlig tilsyn med dyrene, som rapportert av Mattilsynet. Dette fenomenet kan ikke lenger ignoreres, og det er på høy tid at saueindustrien tar nødvendige grep for å sikre dyrevelferd og redusere tapene. Det er ikke rovdyrene som står bak disse tapene, men en rekke andre faktorer som næringa må ta på sin egen kappe.
Rapporten fra Mattilsynet viser at tapene har økt hvert år siden 2021, og hos bonden i Austerheim opplevde en tapsprosent på hele 18,18 prosent i 2023. Dette er uakseptabelt, og det er klart at dyrene utsettes for unødige påkjenninger. Flere faktorer bidrar til disse tapene, inkludert løse hunder, dårlig vær og sen lamming. Det er også rapportert om utilstrekkelig tilsyn med dyrene, noe som ytterligere forverrer situasjonen.
For å redusere tapene av småfe på utmarksbeite, må saueindustrien implementere en rekke forebyggende tiltak:
- Hyppigere tilsyn: Det er avgjørende at saueeiere intensiverer tilsynet med dyrene, spesielt i områder med økt fare. Ukentlige kontroller er et minimumskrav, og i risikoområder bør tilsynet være enda hyppigere, i følge Mattilsynet.
- Bedre planlegging av beitesesongen: Tidspunktet for lamming bør tilpasses slik at lammene er sterke nok til å klare seg på beite. Dette innebærer også å sikre at mordyrene har tilstrekkelig melkeproduksjon.
- Bruk av teknologi: Implementering av elektroniske bjeller og andre teknologiske hjelpemidler kan gi bedre oversikt over dyrenes bevegelser og bidra til raskere respons ved fare.
- Samarbeid og deling av ressurser: Organisering av felles beite- eller sankelag kan gi mange fordeler, inkludert deling av tilsynsoppgaver og ressurser.
Det er på tide at saueindustrien tar ansvar for den økende trenden av tap på utmarksbeite. som ikke skyldes rovdyr. Dette handler ikke bare om økonomiske tap, men også om dyrevelferd. Ved å implementere de nødvendige tiltakene kan man sikre at tapene reduseres, og at dyrene får den omsorgen de fortjener. Det er en utfordring som krever både vilje og handling fra alle involverte parter.
Det er dessuten et voksende problem med bønder som ikke driver profesjonelt på heltid. Mange har full jobb ved siden av. Det gjelder både i kommunal administrasjon og sågar blant politifolk. Det sier seg selv at en politimann i full jobb ikke selv kan ta vare på dyrene. Derfor bør samfunnet reagere, også fordi det er de mindre brukene som ofte også får tap til rovdyr.
De har dessuten ofte dårlig økonomi i små besetninger, som igjen blir et utfordring dersom sauebonden må ha full jobb ved siden av. Det er på høy tid at myndighetene setter krav til næringa, der de som har jobb ved siden av ikke bør få statlige subsidier. Det er jo som å gå på NAV samtidig som man får lønn som ordfører i kommunen. Dette kan bare ikke forsette!
