Norsk landbruk nådde i 2025 et mål fem år før fristen: omdisponeringen av dyrka jord falt under 2 000 dekar. Det er det laveste nivået på nesten seksti år.
I fjor ble 1 793 dekar dyrka jord omdisponert til andre formål – en nedgang på rundt 700 dekar fra 2024. Tallene kommer fra kommunenes egne rapporter gjennom KOSTRA-systemet.
Samferdselen tar størst bit
Vei og infrastruktur sto for 29 prosent av omdisponeringen i 2025, mens boligbygging tok 24 prosent. Rogaland omdisponerte mest med 363 dekar, fulgt av Nordland med 295 dekar, Trøndelag med 264 dekar og Vestland med 202 dekar.
– Dette tyder på at kommunene tar den nasjonale beredskapen gjennom norsk matproduksjon på alvor i sin forvaltning av arealene, både gjennom plan- og bygningsloven og jordloven. På denne måten følger kommunene opp den nasjonale jordvernstrategien fra 2023, med det nye og offensive målet på 2 000 dekar. Det er viktig å ta vare på matjorda i hele Norge og bidra til at den er i aktiv bruk.
Det sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) i forbindelse med offentliggjøring av tallene.
Rekord i gjenopprettelse
Nesten 600 dekar dyrka jord ble ført tilbake til landbruksformål i 2025 – det høyeste tallet noensinne, og betydelig mer enn de 76 dekarene som ble tilbakeført i 2024. Nytt godkjent areal for dyrking lå på rundt 12 900 dekar i 2025, omtrent som i 2024. Det er langt under rekordåret 2019, da 28 100 dekar ble godkjent for nydyrking. Innlandet dominerte med 5 300 dekar, fulgt av Trøndelag med 2 200 dekar og Rogaland med 1 900 dekar.
Jordvernmålet om maksimalt 2 000 dekar omdisponering per år innen 2030 ble vedtatt i jordbruksoppgjøret for 2023.
