Gruveselskapet bak gruvedumpingen i Førdefjorden ber Gulating lagmannsrett avvise saken der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever stans i utslippene, mens miljøorganisasjonene forbereder seg på ny rettsrunde om både fjordvern, kostnader og naturens rettssikkerhet.
Gulating lagmannsrett har satt av 23.–27. februar til å behandle kravet fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom om å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Gruveselskapet forsøker nå å hindre at saken i det hele tatt blir behandlet i retten.
I et prosesskriv datert 6. januar ber Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet lagmannsretten om å avvise forføyningssaken. Selskapet viser til at saken gjelder et offentligrettslig forhold, og hevder at begjæringen må avvises fordi den ikke også er rettet mot staten som part. Organisasjonene har frist til 30. januar til å svare, før retten behandler spørsmålet skriftlig.
Hvis lagmannsretten sier nei til avvisning, skal saken etter planen gå i Bergen i slutten av februar. Det er ventet at spørsmålet om avvisning er avgjort før midten av februar.
– Den pågående gruvedumpingen er ulovlig og må stoppes så raskt som mulig for å hindre skade på fjorden. Vi har god tro på at vi skal vinne denne runden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
– Vi tar det som et godt tegn at gruveselskapet ikke vil møte oss i retten, og vi regner med at dette forsøket på å få saken stanset ikke vil lykkes. Vi har en sterk sak og tror vi nå skal få stanset dumpingen som nå skader fjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Bakgrunn: to spor i retten
Miljøorganisasjonene gikk til retten mot gruveselskapet i oktober, etter at Borgarting lagmannsrett i fjor sommer slo fast at utslippstillatelsen for gruvedumping i Førdefjorden er ugyldig. Regjeringen valgte likevel å la tillatelsen stå og anket dommen til Høyesterett.
Da staten anket, mente miljøorganisasjonene at de ikke hadde noe annet valg enn å be om midlertidig forføyning og stans i dumpingen frem til saken er endelig avgjort. Denne forføyningssaken ble behandlet i Sogn og Fjordane tingrett i oktober, der organisasjonene tapte og ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i saksomkostninger. Dommen er anket, og det er denne anken Gulating skal behandle i februar.
Samtidig løper hovedsøksmålet mot staten om selve utslippstillatelsen i et eget spor. Denne saken skal opp i Høyesterett fra 27. april til 5. mai, etter at miljøorganisasjonene vant i Borgarting lagmannsrett 12. august 2025 og staten valgte å anke.
Plikt til å rydde opp
I anken peker miljøorganisasjonene på at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har lagt til grunn at dagens utslippstillatelse er ugyldig. Etter deres syn bryter tillatelsen både EUs rammedirektiv for vann og den norske vannforskriften, og forvaltningen har både rett og plikt til å trekke den tilbake så lenge saken ikke er endelig avgjort.
Når regjeringen likevel ikke har trukket tillatelsen, beskriver organisasjonene dette som et alvorlig brudd på pliktene forvaltningen har. De mener at et slikt pliktbrudd må rettes opp, og at domstolene har ansvar for å gripe inn når myndighetene ikke gjør det.
Denne argumentasjonen er sentral i kravet om midlertidig stans i dumpingen, som miljøorganisasjonene nå forsøker å få Gulating lagmannsrett med på.
Århuskonvensjonen og rettssikkerhet
Saken handler ikke bare om fjord, gruveavfall og utslippstillatelser. For miljøorganisasjonene har dommen fra Sogn og Fjordane tingrett også reist spørsmål om hvor dyrt det kan bli å føre miljøsaker i norske domstoler.
I tingretten ble Naturvernforbundet og Natur og Ungdom dømt til å dekke 2,5 millioner kroner i saksomkostninger. Nivået beskrives som langt høyere enn det som er vanlig i andre land, og miljøorganisasjonene mener dommen strider mot Århuskonvensjonen, som skal sikre at kostnadene ikke blir en sperre for miljøsaker i retten.
I anken ber de lagmannsretten om å fastsette et kostnadstak i miljøsaker. Etter deres syn bør en øvre grense ikke ligge over 250.000 kroner per rettsinstans, i tråd med det Århuskomiteen og Norges institusjon for menneskerettigheter har omtalt som problematiske nivåer.
– Det er flere åpenbare feil i dommen, og de skyhøye sakskostnadene bryter med Århuskonvensjonen. Dette er en dom som svekker naturens rettssikkerhet fordi den legger lista for å ta miljøsaker til retten enda høyere. En slik dom kan ikke bli stående, sier Gulowsen.
Fjorden der dumpingen pågår
Mens rettsprosessen går sin gang, fortsetter Nordic Mining å dumpe store mengder gruveavfall i Førdefjorden. I selskapets årsrapport for 2025 går det frem at anlegget har hatt store tekniske utfordringer, særlig i tørranlegget der ferdig rutil- og granatprodukt skal produseres.
Til tross for problemene ble det i 2025 produsert 150 tonn rutil og 12.729 tonn granat til silo. Samtidig ble 241 000 tonn gruveavfall dumpet i fjorden. Ved full drift er planen at 105 500 tonn gruveavfall skal ende i sjødeponiet hver måned.
Tallene illustrerer hvor mye avfallet som allerede er på vei ut i fjorden, samtidig som gyldigheten av tillatelsene og kravet om midlertidig stans fortsatt er uavklart i rettssystemet.
Rik natur i deponiområdet
Havforskningsinstituttet har dokumentert at området der gruvedepotet legges, huser et rikt og sammensatt økosystem. I deponiområdet og nærliggende deler av fjorden er det funnet både sårbare og rødlistede arter.
Under et tokt til flere vestlandsfjorder i 2022 viste bunntråling i det planlagte deponiområdet i Førdefjorden den høyeste diversitetsindeksen på hele toktet. Artsmangfoldet lenger ute i fjorden var også blant de høyeste som ble registrert.
Blant artene som er registrert i deponiområdet, er blålange, som står som sterkt truet på Norsk rødliste 2021, og bambuskorall, som er vurdert som nær truet. Havforskningsinstituttets toktrapport fra Vestlandsfjordene gir en detaljert oversikt over funnene og områdene som er undersøkt.
