Fire norske havørner sluppet fri i Killarney nasjonalpark markerer slutten på et unikt restaureringsprosjekt. Etter nesten to tiår med samarbeid mellom Norge og Irland er havørna igjen en fast del av den irske naturen.
Havørna har igjen tatt plass på irsk himmel etter å ha vært utryddet i over hundre år. I Killarney nasjonalpark ble fire norske fugler nylig sluppet ut, som de siste i et prosjekt som har pågått siden 2007. Målet har vært å bygge opp en bærekraftig bestand ved hjelp av ungfugler hentet fra Norge.
Bak prosjektet står et tett samarbeid mellom irske National Parks & Wildlife Service og norske forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Over 18 år har 245 havørner fra norske reir fått ny tilværelse i Irland – og nå hekker arten igjen fra Cork i sør til Donegal i nord.
– Takket være dette prosjektet har vi igjen havørn i Irland. Nesten to tiår med målrettet arbeid har resultert i en voksende bestand, og havørn hekker nå fra Cork i sør helt nord til Donegal. Det er det gode samarbeidet mellom National Parks & Wildlife Service (Irland) og NINA som har ført til denne suksessen, sier Christopher O’ Sullivan, Irlands minister for natur, arv og biodiversitet, til NINA.
Et sentralt prinsipp i prosjektet har vært å hente unger kun fra reir med minst to unger, slik at det alltid blir igjen en unge hos foreldrene. Mange av havørnene er hentet fra Trøndelag, der reirene kan ligge alt fra på høye furugrener til helt ute i havgapet på bakken.
– Alt tyder på at vi har klart det! Dette har vært et av høydepunktene min karriere, sier Duncan Halley, seniorforsker i NINA og koordinator for den norske delen av havørnprosjektet.
Ungfuglene hentes tidlig på sommeren, gjennomgår veterinærsjekk og sendes med chartret fly til Irland. Der holdes de i spesialbygde flyvebur frem til vingene er sterke nok til at de kan slippes fri. Etter utslippet etablerer fuglene seg i sine nye territorier – og mange har allerede begynt å hekke.
Prosjektets slutt i 2025 markerer et sjeldent eksempel på vellykket tilbakeføring av en stor rovfugl til et område der den har vært borte i over et århundre. For biologer og fugleentusiaster er det en påminnelse om hva langsiktig innsats og internasjonalt samarbeid kan oppnå.
Samarbeid over landegrensene
Gjennom 18 år har norske og irske forskere samarbeidet om alt fra kartlegging av reir til transport og oppfølging av fuglene. Miljødirektoratet i Norge har gitt tillatelse til innsamling av unger, og lokale hjelpere har gjort en uvurderlig innsats for å finne reir hvor minst to unger vokser opp.
Christopher O’ Sullivan har ikke bare vært en støttespiller på politisk nivå, men også deltatt praktisk ved innsamling av fugler på Frøya og Hitra. Fugleinteressen hans har gjort samarbeidet både personlig og faglig sterkt.
Prosjektet har fått oppmerksomhet internasjonalt, både for sin suksessrate og for sin metodiske tilnærming. Det er et eksempel til inspirasjon for lignende prosjekter i andre land.
Fra utryddelse til suksess
Havørna ble utryddet i Irland tidlig på 1900-tallet, hovedsakelig som følge av jakt, forgiftning og ødeleggelse av leveområder. I Norge var situasjonen også kritisk, men etter at arten fikk totalfredning i 1968, har bestanden økt til å bli den største hekkebestanden i Europa. Nettopp dette solide utgangspunktet har gjort det mulig å bidra med norske unger for å gjeninnføre arten i Irland.
Nå, etter nesten to tiår med kontinuerlig innsats, er havørna igjen et sikkert syn over irske innsjøer, elvemunninger og kyststrekninger – et levende symbol på naturens evne til å hente seg inn med riktige tiltak.
