BirdLife Norge slår tilbake mot Senterpartiets påstander om ørnene i Nordland. Har SP et kunnskapsproblem i forvaltningen av våre rovfugler, spør kronikkforfatter Alv Ottar Folkestad, som er saksbehandler på ørneforvaltning i BirdLife Norge.
I en skarp kronikk anklager BirdLife Norge Senterpartiet for å spre feilaktig informasjon om forvaltningen av havørn og kongeørn. Påstandene om rovfuglene er langt fra dokumenterbare, ifølge ekspertene.
Senterpartiet har nylig kommet med flere uttalelser om rovfuglene i Nordland, men ifølge Alv Ottar Folkestad fra BirdLife Norge er disse påstandene både feilaktige og misvisende. Spesielt hevdes det at partiet ignorerer viktige fakta om ørnebestandene. BirdLife Norge reagerer sterkt på SPs bruk av begreper som «forvaltning» og «uttak», som i realiteten betyr avliving av rovfugler.
– Senterpartiet må begynne å forholde seg til faktabasert kunnskap og aksepterte ansvarsforhold, sier Folkestad.
Feil om sjøfugl og ørn
SP har også hevdet at havørna har en direkte sammenheng med nedgangen i sjøfuglbestander, noe Norsk institutt for naturforskning (NINA) ikke har støttet. NINA peker i stedet på næringssvikt som hovedårsak til sjøfuglenes utfordringer. BirdLife Norge mener at SPs representanter feilaktig tillegger ørna rollen som syndebukk uten å forstå de reelle sammenhengene.
– Det er på høy tid at Senterpartiet forholder seg til dokumenterbar kunnskap, fakta-sammenhenger og vedtatte og aksepterte ansvarsforhold for våre to ørnearter, havørn og kongeørn. Havørna har aldri vært «sjelden kost» i Nordland. Ved fredningen av ørnene i 1968 var dette fylket artens definitivt viktigste tyngdepunkt, ikke bare i Norge, men også globalt. Derfor ble Salten valgt da Norge i 1975 gav tillatelse til å samle inn havørnunger for utsettelse i Skottland for å reetablere arten der, etter at siste havørn der ble skutt i 1918. I Nordland hadde folk i distriktene et avslappet og positivt forhold til arten da Johan Fr. Willgohs i 1955-1960 kartla artens forekomst i Norge, et viktig faktagrunnlag for fredning i 1968. Det finnes ingen tilsvarende gode data for kongeørn i Nordland på den tid, men intet tyder på at den var spesielt sjelden, skriver Folkestad i en kronikk i Avisa Nordland.
Rovdyr og beitedyr
Senterpartiet har også pekt på at kongeørna står bak en stor andel av tapte beitedyr. Ifølge Mattilsynet er det imidlertid ikke korrekt at 11,9 prosent av drepte sau kun skyldes kongeørn. Dette tallet gjelder alle fredede rovdyr, inkludert ulv, bjørn, gaupe og jerv.
– Når SP påstår at kongeørna står for nær 12 prosent av tapene, er dette feilaktig. Den er faktisk blant de mindre skadevolderne, sier Folkestad.
Kunnskapsbasert forvaltning mangler
BirdLife Norge etterlyser nå en forvaltning av ørnebestandene som er basert på reelle tall og forskning. De mener at Senterpartiet har sviktet i sin forståelse av rovviltproblematikken, og at partiets forslag til tiltak mot ørnene er både unødvendige og skadelige.
– Vi har hatt en grundig forvaltning av både havørn og kongeørn siden 1968. Norge sitter på betydelig kunnskap om rovfuglene, og det er på tide at SP slutter å spre feilinformasjon, sier Folkestad avslutningsvis.
Klarer ikke å balansere
BirdLife Norges kritikk av Senterpartiets politikk på ørneforvaltning setter spørsmålstegn ved partiets evne til å balansere hensynet til naturen. Ekspertene peker på at feilaktige påstander om rovfuglene kan føre til unødvendig avliving av viktige arter, og oppfordrer til en mer kunnskapsbasert debatt.
