Naturvernforbundet og Natur og Ungdom klager til EU-kommisjonen etter kontroversielt gruveprosjekt i Repparfjorden.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har rettet en formell klage til EU-kommisjonen angående Nussirprosjektet ved Repparfjorden i Finnmark. Miljøorganisasjonene setter spørsmålstegn ved hvorfor gruveprosjektet står oppført på EUs liste over strategiske mineralprosjekter.
Bakgrunnen for anklagen ligger i EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), der EU-kommisjonen 4. juni 2025 publiserte en liste med strategiske mineralprosjekter i tredjeland. To norske prosjekter fant veien til denne listen, inkludert den omdiskuterte Nussirgruven ved Repparfjorden.
– Dette er et umodent prosjekt med store konsekvenser for miljø og samisk kulturutøvelse, og det kan ikke regnes som bærekraftig, som er et av kriteriene for å kunne utpekes som strategisk prosjekt, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Miljø og urfolksrettigheter i fokus
Miljøorganisasjonene argumenterer for at Nussirprosjektet ikke oppfyller EUs egne standarder for strategiske prosjekter. De viser til CRMA artikkel 6 (1) bokstav c, som stiller krav om forebygging og reduksjon av miljøkonsekvenser samt ansvarlig praksis overfor urfolk.
Det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden utgjør et hovedproblem i deres argumentasjon. Gruveprosjektet ligger også midt i kalvingsområdet til Fiettar reinbeitedistrikt, noe som truer samisk reindrift og sjøsamisk kultur.
– Nussirgruven planlegger å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveavfall i Repparfjorden, noe som vil ramme livet i fjorden hardt. I tillegg planlegges gruven midt i kalvingsområdet til Fiettar reinbeitedistrikt. Et slikt prosjekt kan ikke kvalifiseres som «strategisk» viktig, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Juridiske utfordringer for norske organisasjoner
Klageretten for norske miljøorganisasjoner har vist seg problematisk. Århuskonvensjonen gir miljøorganisasjoner rett til å sende «Request for internal review» når EU-kommisjonen fatter vedtak med miljøkonsekvenser. Likevel tyder en direkte tolkning av forordningen på at klagerett kun gjelder organisasjoner i EU-land,, går det fram av en pressemelding fra Naturvernforbundet.
For å sikre seg juridisk har Friends of the Earth Europe formelt sendt inn klagen på vegne av de norske miljøorganisasjonene.
– Det er svært problematisk at det ikke er åpenbart at norske miljøorganisasjoner har tilgang på å klage på vedtak som rammer prosjekter i Norge, særlig med tanke på at dette har vært en «hemmelig» og lite transparent prosess, både fra EU-kommisjonen og vår egen regjering. Det er svært skuffende at Norge har godkjent Nussirprosjektet som kandidat i CRMA, uten å inkludere sivilsamfunnet, sier Gulowsen.
Advarer mot CRMA-innlemmelse
Den norske regjeringen kunngjorde i mars planer om å innlemme CRMA i EØS-avtalen. Naturvernforbundet advarer sterkt mot dette og peker på Nussirprosjektet som et eksempel på forordningens svakheter.
Organisasjonen mener Norge ikke er rustet til å håndtere de korte tidsfristene CRMA-forordningen krever for gruvetillatelser på en miljøforsvarlig måte.
– Uansett hva som skjer med Nussirgruven, er vi imot forslaget om at Norge skal innføre CRMA-forordningen. Norge er ikke rigget for å kunne forplikte seg til å gjennomføre tillatelser til gruvedrift på en miljøforsvarlig måte med så korte tidsfrister som CRMA-forordningen krever. Derfor bør Norge takke nei til at dette blir del av EØS-avtalen, avslutter Gulowsen.