Naturvernforbundet reagerer på den omfattende avlivningen av jerv i Setesdalsheiene. Nylig ble en jervetispe med to valper skutt i Bykle, og tidligere i vinter ble fem jerver skutt fra helikopter. Meningsmåling viser at 59 prosent av befolkningen er mot fellingen.
Nyligble en jervetispe med to valper avlivet i Bykle. Dette skjedde bare måneder etter at fem jerver ble skutt fra helikopter i grenseområdene mellom Setesdal og Telemark. Naturvernforbundet i Agder reagerer på det de kaller uetisk forvaltning av en sterkt truet art.
– Alt dyreliv skal ha fred i yngle- og hekketiden. Det er nedfelt i lovverket (naturmangfoldloven). Vi reagerer derfor ekstra sterkt på avlivningen av jervetispe og 2 unger inne i hiet. Det er uetisk og opprørende, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder i et innlegg i Fædrelandsvennen.
Jerven er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista for arter fra 2021, og ble fredet i Sør-Norge allerede i 1973. Likevel har Miljødirektoratet åpnet for det de kaller «ekstraordinær» jakt på jerv i flere områder.
Viktig for økosystemet
Naturvernforbundet påpeker at jerven har en viktig økologisk funksjon i norsk natur, spesielt i fjellområder som Setesdalsheiene.
– Store rovdyr som jerv er en forutsetning for å styrke villreinens genetikk ved at rovdyr først og fremst jakter syke og svake individer. Det er dette som blant annet ligger til grunn for naturmangfoldlovens pålegg om å arbeide for «intakte, velfungerende økosystemer», forklarer Pedersen.
I et tidligere debattinnlegg i Fædrelandsvennen påpekte Naturvernforbundet at jerven er den beste alliert for å oppnå livskraftige villreinbestander, og at store rovdyr som jerven har svake, syke og skadde hjortedyr som foretrukne byttedyr.
Tre sårbare delbestander
I Norge finnes det tre delbestander av jerv: en sørvestlig bestand vest for Østerdalen, en stor østlig bestand øst og nord for Østerdalen, og en delbestand i Troms, Finnmark og Nord-Finland[5]. Den sørvestlige bestanden, som jervene i Setesdal tilhører, er spesielt sårbar.
– Faren for genetisk utarming er overhengende for den lille delbestanden i sørvest. Her er målsetningen på bare sju ynglinger per år. Til tross for kun fire registrerte ynglinger i år, er ett av dem (tispe pluss tre valper) allerede avlivet ved hiuttak, og ytterligere to ble forsøkt ødelagt i april, men uten at det lyktes. Den mest utsatte og minste bestanden beskattes dermed på en måte som overhodet ikke er bærekraftig, uttalte Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet, tidligere.
Konflikt mellom vern og næring
Forvaltningen av jerv i Norge er basert på en todelt målsetting: å sikre en bærekraftig forvaltning av jerven, samtidig som man tar hensyn til næringsutøvelse og reduserer skader på husdyr og tamrein. Dette har ført til en oppsplitting av jervens leveområder.
Naturvernforbundet mener at næringsinteressene i for stor grad får dominere forvaltningen både av de store rovdyrene og landskapsvernområdet Setesdal/Ryfylke/Vesthei. De påpeker at i dette området skal økologien og dermed viltet tillegges større betydning og næringsinteressen tilsvarende mindre.
– Ser vi Miljødirektoratets pålegg til SNO i sammenheng med de vedtak som gjøres i rovviltregion 1 (Vest-Agder/ Rogaland og Vestland) innebærer det at store rovdyr skal utryddes i en del av Norge som omfatter nær 60000 km2 – et område vesentlig større enn Danmark. Det er en forvaltning av naturen som både Agder eller landet for øvrig bør skjemmes over, sier Pedersen i innlegget sitt.
Folket støtter jerven
En meningsmåling gjennomført av Fædrelandsvennen viser at et klart flertall av befolkningen er mot fellingen av jerv i Agder. På spørsmålet «Er det riktig å skyte jerven i Agder?» svarte 59 prosent nei, 34 prosent ja, mens 6 prosent var usikre. Dette kan tyde på at det er et gap mellom forvaltningens praksis og folkeopinionen når det gjelder hvordan man skal håndtere truede rovdyr som jerven.
