Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og andre fagmiljøer skal samarbeide for å etablere et naturregnskap over naturverdiene i Norge.
Partene i prosjektet har utarbeidet et notat der går det fram at Norge står overfor en historisk milepæl i miljøforvaltningen med utviklingen av et nasjonalt økosystemregnskap. Initiativet er ment å gi en omfattende oversikt over naturressursene i landet og hvordan disse ressursene bidrar til samfunnets velferd. Økosystemregnskapet vil følge FNs rammeverk for naturregnskap/økosystemregnskap (SEEA EA), som systematiserer informasjon om økosystemer på en enhetlig måte.
Skal måle naturens verdi
Økosystemregnskapet representerer et viktig verktøy for å måle og forstå naturens bidrag til økonomien og samfunnet. Det vil inkludere både biofysiske og monetære regnskap, som sammen vil gi en helhetlig forståelse av økosystemtjenestenes verdi. Dette er spesielt relevant i lys av de økende miljøutfordringene verden står overfor, som tap av biologisk mangfold og klimaendringer.
Fra teori til praksis
Utviklingen av økosystemregnskapet i Norge er allerede godt i gang. Miljødirektoratet og SSB har identifisert sentrale områder for videre arbeid, inkludert behovet for å samle inn nye data og utvikle metoder for å måle økosystemtjenester mer nøyaktig. Dette arbeidet vil også omfatte utvikling av nasjonale biofysiske regnskap for økosystemtjenester som matforsyning, tømmerproduksjon, og pollinering, samt videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for tjenester som klimaregulering og naturbasert turisme.
Forvaltningsnytte og fremtidige utfordringer
Økosystemregnskapet vil ikke bare bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser, men også gi verdifull innsikt for nasjonal miljøforvaltning, viser notatet fra Miljødirektoratet og SSB til. Ved å gi en mer detaljert forståelse av økosystemtjenestenes verdi, kan regnskapet bidra til mer bærekraftige beslutninger i arealplanlegging og ressursforvaltning. Likevel står prosjektet overfor utfordringer, som behovet for omfattende forskning og utvikling for å fylle kunnskapshull og utvikle robuste metoder for verdsetting av økosystemtjenester.
Blant de første
Norge er blant de første landene i verden som tar skrittet mot å implementere et fullstendig økosystemregnskap. Dette arbeidet vil kreve tett samarbeid mellom forskere, myndigheter og andre interessenter for å sikre at regnskapet blir et nyttig verktøy for å fremme en mer bærekraftig forvaltning av landets naturressurser. Med dette initiativet posisjonerer Norge seg som en ledende nasjon i arbeidet med å integrere økosystemtjenester i økonomisk og samfunnsmessig planlegging.
Fire sentrale momenter
I notatet kan man lese at det er fire sentrale momenter og problemstillinger knyttet til arbeidet med å utarbeide naturregnskapet:
- Lage nasjonale biofysiske regnskap over økosystemtjenestene; forsyning av avlinger, forsyning av tømmer, forsyning av villfisk og pollinering (nivå 1 kunnskapsstatus).
- Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for å lage biofysiske regnskap over økosystemtjenestene; lokal klimaregulering, global klimaregulering, naturbasert turisme og rekreasjon (nivå 2 kunnskapsstatus).
- Kartlegge hvilke forvaltningsbehov regnskap over økosystemtjenester (både biofysisk og monetært) kan og bør dekke, herunder gjennomføre piloter/testprosjekter som kan illustrere og vise fram mulige bruksområder.
- Sikre gode koblinger til regnskap over økosystemenes arealutbredelse og tilstand. Dette innebærer å ta hensyn til kunnskapsbehovene for utvikling av regnskap over økosystemtjenester (både biofysisk og monetært) ved utvikling av de andre biofysiske regnskapene.
- Jobbe mer strategisk for å få et kunnskapsgrunnlag om økosystemtjenester som dekker behovene beskrevet i punktene ovenfor.