Regjeringa la fredag fram en ny stortingsmelding om villreinen, og vil innføre 50 ulike tiltak.
– I dag finner vi nesten hele den europeiske bestanden av villrein i Norge. Norge har et stort ansvar for å ta vare på arten, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Her kan du bli abonnent på Fauna.no.
Utbygging, menneskelig ferdsel og sykdom har gått hardt ut over villreinen. I dag presenterer regjeringen stortingsmeldingen «En forbedret tilstand for villrein», ifølge pressemeldinga.
– Den samlede belastningen for villrein er for stor. Dersom vi skal lykkes med å snu den negative utviklingen og på sikt forbedre tilstanden til villrein, er det helt avgjørende med ny og målrettet politikk, med gode og kraftfulle tiltak. Det kommer vi med nå, sier Bjelland Eriksen.
Høy terskel for nye inngrep i områdene der villreinen lever, og et naturregnskap for villrein er blant de over 50 tiltakene i meldingen.
Vil forbedre leveområdene
Opprinnelig kunne villreinen bevege seg relativt fritt gjennom det norske fjellandskapet. På grunn av ulike former for menneskelig påvirkning er leveområdene til villreinen det siste århundret blitt fragmenterte, og de har minsket. Villrein lever i dag i fjellområder i Sør-Norge.
Forvaltningen er organisert i 24 villreinområder. Halvparten av områdene i Norge med villrein har dårlig kvalitet, mens 11 har middels kvalitet. Bare ett av de mindre villreinområdene har god kvalitet.I stortingsmeldingen presenterer regjeringen et konkret mål om å snu den negative utviklingen i alle de 24 villreinområdene innen 2030.
– Det er et ambisiøst mål. Stat og kommune har et særlig ansvar, men skal vi redde villreinen må alle sektorer og aktører bidra. Samtidig er målet at alle skal bidra litt, snarere enn at noen bidrar med alt, sier Bjelland Eriksen.
Innen 2050 skal det være minimum middels kvalitet for alle villreinområder, og innen 2100 er målet god kvalitet for alle nasjonale villreinområder. I stortingsmeldingen fremmer regjeringen ny politikk innen fem strategiske områder:
- Helhetlig og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet
Dette betyr at det skal være en høy terskel for nye inngrep i villreinområdene. Alle avgjørelser og aktiviteter i villreinfjellet skal ses i sammenheng, og hensynet til villrein må i større grad løftes frem og vektlegges.
- Økt tilrettelegging av villreinvennlig ferdsel
Dette innebærer særlig å styrke arbeidet med å kanalisere ferdselen bort fra områder som er viktige for villrein, og ut mot områder der ferdselen ikke forstyrrer villreinen, for eksempel ytterområdene eller andre fjellområder.
- Bedre villreinhelse
Regjeringen vil sikre gode sykdomsforebyggende tiltak, samt fortsette effektiv håndtering og bekjempelse av alvorlige sykdomsutbrudd.
- Mer bærekraftig bestandsforvaltning av villrein
Vi trenger ny kunnskap tilpasset lokale forhold som blir tatt i bruk i forvaltningen av villreinen. Regjeringen vil legge til rette for at de som har retten til jakt kan inngå frivillige samarbeid om fredningssoner i områder der det er behov for dette.
- Målrettet restaurering av leveområdene til villreinen
Regjeringen ønsker å legge til rette for at det skal være mer utveksling av villrein mellom villreinbestandene, og at villreinen i større grad skal kunne bevege seg fritt innenfor de villreinområdene som er etablerte i dag.
Tiltaksplaner for hvert villreinområde
Den nye stortingsmeldingen legger viktige føringer, men de konkrete tiltakene for å forbedre tilstanden i hvert enkelt villreinområde kommer gjennom lokale tiltaksplaner. Det vil blant annet si de ulike restaureringstiltakene.
Fordi de ti nasjonale villreinområdene ble klassifisert allerede i 2022, starter regjeringen med å utforme tiltaksplaner for disse. De første tiltaksplanene skal etter planen sendes ut på offentlig høring i 2024, og de skal fastsettes tidligst i 2025.
