Norges villaks befinner seg i en historisk dramatisk situasjon. Årets statusrapport viser at antallet laks som kom tilbake fra havet i 2024 var det laveste som noen gang er registrert.
Norges Jeger- og Fiskerforbund krever at Stortinget vedtar Havbruksmeldingen for å redde arten fra total utryddelse.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserte onsdag 28. mai en statusrapport som tegner et dystert bilde av villaksens fremtid. Rapporten dokumenterer at norske laksebestander befinner seg på et historisk lavt nivå, med en situasjon som er verre enn noen gang tidligere.
Lakseoppdrett utpekes fortsatt som den største trusselen mot de atlantiske villaksbestandene. Lakselus fra oppdrettsanleggene skaper et smittepress som bringer mange laksebestander til randen av utryddelse, heter det i en uttalelse.
– VRLs oppsummering viser dessverre at den negative tilstanden har blitt ytterlig forverret, sier Øyvind Fjeldseth, fagrådgiver i NJFF.
– Lakselus er den aller største trusselen. Det blir ikke gjort nok, og vi risikerer ytterligere forverring, sier Torbjørn Forseth i VRL.
Historisk lav fangst truer laksefisket
Tallene fra 2024 er alarmerende. Både antallet laks som returnerte fra havet og totalfangsten i elvene og sjøfisket var de laveste som noen gang er målt. Denne utviklingen skaper bekymring for fremtiden til det tradisjonelle laksefisket.
Situasjonen er særlig kritisk i Vest-Norge og Midt-Norge, hvor påvirkningen fra oppdrett bidrar til at nesten halvparten av elvene ikke lenger har noe overskudd å fiske på. Tidligere har reduksjoner i fisket kompensert for lavere bestander, men dette er nå utilstrekkelig.
– Om det høstbare overskuddet forblir så lavt i årene framover vil det bli svært vanskelig å opprettholde et ordinært fiske etter laks, advarer Forseth.
Dødelighet på over 30 prosent
I mange produksjonsområder ligger den årlige dødeligheten på vill laksesmolt på grunn av lakselus over 10 prosent. I enkelte områder overstiger dødeligheten 30 prosent. Denne lusedødeligheten har brakt mange laksebestander til randen av utryddelse.
NJFF mener forslagene i Havbruksmeldingen må vedtas umiddelbart. Dette inkluderer krav om lakseluskvoter på et nivå som skal forhindre at dødeligheten på vill anadrom laksefisk overstiger 10 prosent som følge av lakselus alene.
– I Havbruksmeldingen fremmes det forslag til krav til oppdrettsnæringen som har potensial til å redde de ville anadrome laksefiskene. Nå må Stortinget vedta forslagene og kreve at de gjennomføres så snart som mulig. NJFF mener alt må være på plass innen 2030, sier Fjeldseth.
Krever nullutslipp fra oppdrett
Vitenskapelig råd slår fast at ingen av de menneskeskapte truslene mot laks har blitt redusert. Klimaendringenes effekter øker samtidig betydningen av å ha sterke laksebestander med god genetisk variasjon.
NJFF krever at Stortinget setter krav om at oppdretterne tar i bruk teknologi som gir nullutslipp av lakselus og forhindrer all rømming av oppdrettslaks. Enkelte mindre selskap satser allerede på nullutslippsteknologi, men overgangen går for sakte.
– Det er i dag enkelte mindre selskap som satser på nullutslippsteknologi. Dette er utvilsomt fremtiden for næringen, men med mindre rammeverket strammes vesentlig inn, vil en slik overgang ta alt for lang tid, sier Fjeldseth.
Internasjonal forpliktelse
Norge har internasjonale forpliktelser til å ta vare på villaksen. NJFF mener det er uholdbart at landet ikke gjennomfører de tiltakene som er nødvendige for å redde bestandene.
– Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på villaksen, påpeker Fjeldseth. – Da er det uholdbart at vi ikke gjør de tiltakene som vi vet må til for å redde bestandene.
Situasjonen varierer regionalt. Vest- og Midt-Norge opplever kraftig tilbakegang, særlig grunnet påvirkning fra lakseoppdrett. Sør-Norge har bedre status delvis på grunn av kalking og vannkvalitetsforbedringer. Nord-Norge, som tidligere var stabilt, viser nå nedgang på grunn av dårlig sjøoverlevelse. Tanavassdraget er særlig kritisk, hvor laksen vurderes som sterkt truet.
– Nå må alle bli med på laget, og politikerne må vise mot og sette krav om faktiske forbedringer, avslutter Fjeldseth.