Ingen vet med sikkerhet hvor mye plass utrangerte vindturbiner vil ta opp i norske søppeldeponier, men det er meget mulig at omfanget blir større enn noen kunne ane.
Verken Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet vil svare på spørsmålet om hvordan både utrangerte turbinblader og turbinaksler skal behandles etter hvert som de utrangeres. Et vindkraftverk kan bli stående i 30 år, som betyr at vi i det aller minste har noe tid til å planlegge og forberede deponering og resirkulering, men per i dag finnes det ingen helhetlig statlig plan for hvordan det kommende miljøproblemet skal løses.
Begge institusjonene viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig etat for alt som har med vindkraftverk å gjøre, og der er overingeniør Thomas Mo Willig en av ekspertene:
– Det er hver enkelt konsesjonær som har ansvaret for å håndtere avfall fra gamle vindturbiner. NVE godkjenner en plan for å rive vindkraftverket og istandsette området, men vi godkjenner ikke hvilken løsning konsesjonær velger for å håndtere bladene etter at vindkraftverket er demontert. Basert på informasjon fra et fåtall anlegg som er nedlagt i Norge, vet vi at i underkant av halvparten av bladene er blitt deponert i avfallsanlegg i Norge. De resterende har blitt videresolgt eller energigjenvunnet, det vil si brent, sier overingeniør Thomas Mo Willig til Fauna.no.
Flere teknologier vurderes
Han opplyser at NVE har deltatt i et forskningsprosjekt som har sett på hvordan eksisterende og fremtidige vindturbinblader kan resirkuleres.
– Det er flere teknologier som kan gjøre det enklere å resirkulere eksisterende turbinblader i fremtiden. For nye vindturbiner reklamerer flere turbinprodusenter, for eksempel Vestas og Siemens, med at de nå kan produsere blader som det vil være langt enklere å resirkulere, sier Willig til Fauna.no.
NVE har utgitt en ekstern rapport om problemstillingen, og i et sammendrag av rapporten går det fram av bladene på dagens vindturbiner er laget av forsterket glassfiber i komposittmaterialet. Bladene er laget for å tåle belastning fra vind og vær i opptil 30 år. Etter endt levetid demonteres vindturbinen de ulike materialene gjenvinnes.
Utfordrende resirkulering og gjenbruk
Rapporten viser at resirkulering og gjenbruk av turbinblader er utfordrende. En gjennomgang av alle nedlagte vindturbiner i Norge viser at i underkant av halvparten av bladene har blitt deponert i deponi og resten har blitt solgt, brukt som deler i andre vindkraftverk eller brent. Rapporten anslår også den totale massen med glassfiberfiberforsterket kompositt i norske vindkraftverk til å være over 70.000 tonn.
Hvor dette eventuelt skal legges i deponi, er det ingen som kan svare på, men mengden vilsvarer vekta på 875.000 personer dersom de veier 80 kilo i gjennomsnitt. I antall vil avtallet fra vindturbinene ifølge tallene langt overstige vekta av alle innbyggere i Oslo.
Fremtidens dilemma
Norge står med andre ord overfor en økende utfordring med håndteringen av utrangerte vindturbinblader, etter hvert som de utrangeres. På den positive siden kan man si at det tar mange år før man kommer dit, men i mellomtiden må man finne måter å ta vare på det som kan bli store søppelberg et sted i landet, eller spredt utover de mange deponiene som finnes i alle Norges fylker.
Den nye rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kaster et visst lys over problematikken rundt resirkulering og gjenbruk av glassfiberkompositter fra vindturbiner. Bladene på vindturbiner, laget av glassfiberforsterket komposittmateriale, er designet for å tåle ekstreme værforhold i opptil 30 år. Når disse når slutten av sin levetid, oppstår spørsmålet om hva som skal gjøres med dem.
Rapporten, utarbeidet av Silje Maya Andreassen, en student ved NTNU, på oppdrag fra NVE, avdekker at mindre enn halvparten av de utrangerte bladene i Norge har blitt deponert, mens resten har funnet nye bruksområder eller blitt brent.
Kompleks utfordring
Gjenbruk og resirkulering av turbinblader viser seg å være en kompleks utfordring, og rapporten estimerer som nevnt at over 70.000 tonn glassfiberkompositt fra norske vindkraftverk vil trenge håndtering i nær fremtid. Dette reiser spørsmål om bærekraft og miljøpåvirkning i en industri som ellers er kjent for sin grønne profil.
Veien videre
Rapporten peker videre på behovet for innovasjon og utvikling av nye metoder for å håndtere turbinblader og turbinsøyler fra vindkraftverkene. Det er et rop om handling fra industrien, forskningsmiljøer og myndigheter for å finne bærekraftige løsninger som kan støtte opp under Norges ambisjoner om en grønnere fremtid.
Engasjement fra industrien
Flere aktører i vindkraftindustrien ser på muligheten for å utvikle teknologier som kan gjøre resirkulering av turbinblader mer gjennomførbart. Dette inkluderer metoder for å separere glassfiber fra harpiksen i komposittmaterialet, slik at fibrene kan gjenbrukes i nye produkter. Dette ligger imidlertid i framtiden, og det blir interessant for den som følger med å avgjøre om man lykkes eller ikke.
