LEDER
Nominasjonsprosessen til Venstre for stortingsvalget i 2025 har skapt betydelig debatt, spesielt etter at Ola Elvestuen, en av partiets mest profilerte politikere, ikke er inkludert på topp-tre-lista.
Dette valget reiser viktige spørsmål om partiets fremtidige retning og prioriteringer. Det er på tide å vurdere hva som står på spill hvis Elvestuen forsvinner ut av Stortinget.
Ola Elvestuen har vært en fremtredende stemme i norsk politikk, spesielt når det gjelder miljø og rovdyrpolitikk. Hans engasjement for naturvern og bærekraftig utvikling har bidratt til å forme Venstres profil som et grønt parti. Elvestuens innsats har ikke bare vært viktig for partiet, men også for den nasjonale debatten om hvordan vi best kan balansere menneskelige interesser med naturens behov. Mange gjorde seg også opp en mening om ham som politiker da han selv møtte nærmest nyfødte ulveunger i Østmarka, som klima- og miljøminister.
Svekket troverdighet
Dersom Elvestuen ikke lenger skal representere Venstre i Stortinget, risikerer partiet å miste en betydelig del av sin identitet som forkjemper for miljøsaker. Hans fravær kan svekke partiets troverdighet blant velgere som prioriterer klima- og miljøspørsmål. Videre kan det føre til at Venstre mister en viktig stemme i den politiske debatten om rovdyrforvaltning, et tema som krever både kunnskap og erfaring. Blir Venstre fortsatt oppfattet som et rovdyrvennlig parti uten Elvestuen?
Det er grunn til å spørre om nominasjonskomiteen har gjort en grundig vurdering av konsekvensene ved å utelate Elvestuen fra topp-tre-lista. Har de vurdert hvordan dette vil påvirke partiets evne til å fremme en helhetlig og troverdig miljøpolitikk? Har de tatt hensyn til hvordan dette vil bli mottatt blant velgerne som ser på Venstre som et miljøparti?
Argumentet for Elvestuens stortingsplass
Elvestuens erfaring og kompetanse er uvurderlig for Venstre. Hans evne til å navigere komplekse politiske landskap og hans dype forståelse for miljøspørsmål gjør ham til en ressurs i Stortinget. For å sikre at Venstre fortsetter å være en sterk stemme for miljøet, bør partiet revurdere sin nominasjonsprosess og sikre at Elvestuen får en plass der han kan gjøre størst mulig forskjell. At en for mange fullstendig ukjent politiker fra Oslo skal ta tredjeplassen, er for magne en komplett gåte.
Når det er sagt, altså at både Rotevatn og Elvestuen har framstått som viktige rovdyrforkjemperne, er det også verdt å merke seg at partiet Venstre har store mangler i sitt partiprogram. Likevel blir de oppfattet som rovdyrvennlige, i motsetning til SV og Lars Haltbrekken.
Når Venstre skal oppdatere sitt partiprogram, bør de ta enda større ansvar for blant annet rovdyrene.