Bestandsmålene for rovdyr må vurderes på nytt og brukes som minstemål, mener Naturvernforbundet, som på landsmøtet 8. november vedtok forbundet en uttalelse med sju krav til en ny forvaltning.
Naturvernforbundet mener dagens forvaltning ikke sikrer levedyktige rovdyrbestander godt nok. Forbundet vil at bestandsmålene skal bygge på uavhengig forskning om blant annet genetikk, bestandsutvikling, leveområder og langsiktig overlevelse.
Bestandsmålene må være minstemål, og ikke nivåer bestandene automatisk reguleres ned mot, heter det i uttalelsen. Forbundet mener ordinær kvote- og lisensfelling ikke bør gjennomføres når bestanden er under målet eller mangler en faglig forsvarlig sikkerhetsmargin.
Uttalelsen ber også om at rovdyrenes leveområder og vandringskorridorer sikres, og at samarbeidet med Sverige og Finland styrkes. Forebygging, erstatning og omstilling skal være langsiktige og tilpasset både husdyrhold og samisk reindrift, mener forbundet.
Naturvernforbundet vil skille tydeligere mellom felling av dyr som gjør konkret skade og generell bestandsregulering. Beslutningsgrunnlaget for fellingsvedtak bør være offentlig, naturfaglig kvalitetssikret og vise hvordan usikkerhet, genetikk, skadeomfang og rettslige forpliktelser er vurdert.
Forbundet krever også strenge krav til dyrevelferd ved felling, og at erfaringer fra ettersøk og skadeskyting brukes til å forbedre regelverk, opplæring og tilsyn.
Dette er syv punkter som Naturvernforbundet har vedtatt på sitt årsmøte 8. novenber 2026:
Naturvernforbundet krever en ny rovdyrforvaltning
1. Bestandsmålene må vurderes på nytt. Gjennomgangen skal være åpen og bygge på uavhengig forskning om genetikk, bestandsutvikling, leveområder og langsiktig overlevelse samt Norges forpliktelser etter naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og urfolksretten.
2. Bestandsmålene skal være minstemål. De skal ikke brukes som nivåer bestandene automatisk reguleres ned mot. Ordinær kvote- og lisensfelling skal ikke gjennomføres når en bestand er under målet eller mangler en faglig forsvarlig sikkerhetsmargin.
3. Leveområder og vandringskorridorer må sikres. Soneforvaltningen må gi plass til levedyktige bestander og kontakt mellom delbestander. Samarbeidet med Sverige og Finland må styrkes, blant annet for å ivareta genetisk viktige individer.
4. Forebygging, erstatning og omstilling må styrkes. Ordningene må være langsiktige, tilstrekkelig finansiert og tilpasset forskjellene mellom husdyrhold og samisk reindrift. Tiltakene må utvikles sammen med de berørte næringene og evalueres etter dokumentert virkning.
5. Skadefelling og bestandsregulering må skilles tydelig. Felling ved konkrete skader skal være målrettet og forholdsmessig. Generell bestandsreduksjon skal ikke begrunnes med enkelthendelser som kan håndteres mer presist.
6. Forvaltningen må ha sterkere naturfaglig kvalitetssikring. Beslutningsgrunnlaget skal være offentlig og vise hvordan bestandstall, usikkerhet, genetikk, skadeomfang og rettslige forpliktelser er vurdert. Regionale vedtak må kunne overprøves nasjonalt når artenes langsiktige overlevelse ikke er godt nok ivaretatt.
7. All felling må oppfylle strenge krav til dyrevelferd. Metoder og gjennomføring må kontrolleres, og erfaringer fra ettersøk og skadeskyting må brukes til å forbedre regelverk, opplæring og tilsyn.
Se hele uttalelsen fra Naturvernforbundets landsmøte
