Organisasjonen NOAH – for dyrs rettigheter, reagerer på et innlegg fra advokat Mauritz Aarskog i Bondebladet.
I et motinlegg til advokat Mauritz Aarskog i Bondebladet, tar jurist Thorstein Bratteland i NOAH til motmele, og viser til at Aarskog skriver at straffenivået i saker for brudd på dyrevelferdsloven er blitt betydelig strengere «enn mange er klar over». Dette reagerer juristen i NOAH på, og spør hvor advokaten har han dette fra.
– Påstanden fremstår som ren synsing, uten feste i faktagrunnlag skriver NOAHs jurist i motinnlegget.
NOAH mener at det ikke er er noen holdepunkter for å anta at folk flest synes straffer for dyremishandling er «for strenge». I de undersøkelsene som er gjort, med hensyn til folks oppfatning og ønske om straffenivå i saker med brudd på dyrevelferdsloven, viser det seg tvert imot at flertallet synes at denne type kriminalitet bør ha høyere strafferamme.
En undersøkelse av Respons Analyse for NOAH i fjor, viste at det er et ønske fra 74 prosent av nordmenn at maksimumsstraffen for brudd på dyrevelferdsloven, som i dag er tre år, bør heves. Kun ni prosent av uenige i en slik heving, går det fram av innlegget fra NOAH:
«Aarskog skriver at «hendelige uhell» kan gi fengselsstraff, uten at han kommer med noen konkrete eksempler på dette. Jeg håper at advokat Aarskog er kjent med skyldkravet som eksisterer i så godt som enhver straffehjemmel i norske lover. Unntak er bare gitt hvor det er et objektivt straffeansvar.
Det er ikke tilfellet i dyrevelferdsloven. Her er det krav til kvalifisert skyld. Kravet for å bli straffet er en forsettlig handling, eller en handling som er grov uaktsom. Altså den strengeste formen for skyld, for å kunne bli dømt. Hvordan advokat Aarskog kan komme med en påstand om at «hendelige uhell» kan gi fengselsstraff, er mildt sagt underlig.
Bevisførsel
Videre reiser Aarskog spørsmål ved rettssikkerheten i norske domstoler. Aarskog skriver: «Det strenge straffenivået for overtredelse av dyrevelferdsloven gjør det særlig problematisk at norske domstoler i straffesaker mot husdyrprodusenter foreløpig har tillatt å føre som bevis bilder og videoer som er blitt ulovlig innhentet av aktivister som arbeider for å avvikle tradisjonell husdyrproduksjon.»
Aarskog fremstår her nærmest konspiratorisk, og det er vanskelig å henge med på hva som foregår i advokat Aarskog sitt hode. Jeg håper Aarskog ikke mener at vanskjøtsel og dyremishandling skal kunne holde på, så lenge det ikke oppdages …
Det kan i enkelte saker diskuteres om erverv av et bevis er ulovlig eller ikke, men retten har adgang etter en konkret vurdering til også å unnta bevis som er innhentet på en kritikkverdig eller ulovlig måte, jf. Rt. 2003 s. 1814, hvor høyesterett skriver: «Hvorvidt bevis som er kommet til på lovstridig og/eller kritikkverdig måte skal tillates ført, er gjenstand for en selvstendig vurdering.» Ulovlig eller utilbørlig innhentede bevis vil derfor kunne avskjæres av retten.
En annen kjennelse som kan være med på å klargjøre hva som ligger i «utilbørlig»-begrepet», er inntatt i Rt. 2009 s. 1526, hvor et lydopptak ervervet på en utilbørlig måte, likevel ble tillatt fremlagt som bevis. Grovheten i handlingen som skal bevises er et sentralt element.
At advokat Aarskog er av den oppfatning at domstolene ikke gjør de vurderinger de har anledning til å gjøre, og er vel kjent med, får stå for hans regning. Aarskog viser heller ikke til eksempler hvor så er tilfellet.
Samfunnets moral, etikk og ansvar.
Et samfunn har alt å vinne på å ha gode og strenge regler for å ivareta dyrs velferd og rettsikkerhet. Forskning viser at personer som øver vold mot dyr, også har lavere terskel for å utøve vold mot andre mennesker. Dette kommer ofte opp i lyset i nære relasjoner. Generelt sett kan et samfunn som ikke ivaretar dyrenes velferd, oppfattes som et samfunn som mangler empati, moralsk integritet og ansvar.
I Norge hadde vi lenge en situasjon hvor vold mot dyr ikke ble tatt på alvor. I forbindelse med opprettelsen av dyrepolitienheter fra 2015, uttalte Økokrim at dette skulle rettes. Dessverre har vi fortsatt en strafferamme for kriminalitet mot dyr som ligger under for eksempel grovt skadeverk på ting. Dette vet vi strider mot folk flests oppfatning av rett og galt.
NOAH – for dyrs rettigheter bidrar til, og vil bidra til, at alle dyrs velferd og rettssikkerhet styrkes. Vi ønsker at straffene økes, og at strafferammen i dyrevelferdsloven økes. Dette har både politiet og Økokrim stilt seg bak.»
