Naturviterne ber om økt satsing på grønn verdiskaping og kompetanseheving i statsbudsjettet for 2025.
Naturviterne, en fagforening for akademikere med naturvitenskapelig utdanning, har lagt frem sitt innspill til statsbudsjettet for 2025. De peker på tre hovedområder hvor det kreves økt innsats: grønn verdiskaping gjennom Bionova, styrking av natur- og klimakompetanse i kommunal og statlig forvaltning, og en opptrapping av naturfaget i skolen.
– Bionova, et initiativ for å fremme bioøkonomi og klimatiltak, har vist seg å være en viktig brikke i omstillingen av norsk økonomi mot lavutslippssamfunnet. Naturviterne ber om at Bionova styrkes med ytterligere saksbehandler- og fagkompetanse for å kunne følge opp og støtte forskningsprosjekter og næringsutvikling som bidrar til sirkulær- og bioøkonomien i Norge
Kompetanseløft
For å møte utfordringene knyttet til natur- og klimakrisen, understreker Naturviterne behovet for et varig kompetanseløft innen natur- og klimaarbeid i kommunene. De foreslår at det bevilges friske midler til nye stillinger over statsbudsjettet, som kan fordeles til kommunene for ansettelse av rådgiverstillinger innen natur, klima og miljø.
Videre påpeker Naturviterne at naturfaget i grunnskolen og videregående opplæring trenger en styrking. De argumenterer for at mer praktisk rettet undervisning og flere naturfagtimer vil øke elevenes forståelse og interesse for naturvitenskapelige fag. Naturviterne mener at disse tiltakene er avgjørende for å sikre en bærekraftig fremtid og oppfordrer til en økt satsing i statsbudsjettet for 2025.
Dette er kravene
Forbundsleder Morten Wedege opplyser til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og landbruks- og matminister Geir Pollestad om at de ønsker en økning for en rekke poster på statsbudsjettet for 2025, blant annet:
- Midlene til «Naturplanlegging i kommunene» opprettholdes (KLD, kap. 1420, post 60).
- Friske midler til styrket natur- og klimakompetanse i kommunene: 300 mill.
- Miljøvernarbeidet hos hver statsforvalter bør forsterkes med minst to nye stillinger.
- Budsjettposten «miljødata» økes fra 445 mill. til 600 mill. (Mdir, kap. 1410, post 21)
- Budsjettposten «MAREANO» økes fra 68 mill. til 150 mill. (Mdir, kap. 141, post 23)
- Settes av midler til en plan for gjenbruk av «grå arealer», 2. mill.
- Budsjettposten «Tiltak i verneområde og naturrestaurering» fra 145 mill. til 300 mill. (Mdir, kap. 1420, post 31)
- Budsjettposten «statlige tileigningar, vern av naturområde» (skogvern) økes fra 366 mill. til 800 mill. (Mdir, kap. 1420, post 32)
- Utarbeidelse, nasjonal plan for naturrestaurering, 5 mill. (Mdir, kap. 1420, post 31)
- Budsjettposten «Tilskot til klimatiltak og klimatilpassing», økes fra 163 til 300 mill. (Mdir, kap. 1420, post 61)
Naturrestaurering
Naturviterne ønsker blant annet en langsiktig plan for naturrestaurering og vern. En viktig enighet etter naturavtalen er å øke innsatsen for å restaurere mer ødelagt natur innen 2030. Norge har et mål om å restaurere naturområder som er forringet eller ødelagt, for å gjenopprette og forbedre tilstanden i økosystemet, heter det fra Naturviterne.
Det er de siste årene gjennomført flere gode naturrestaureringsprosjekter, slik som tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt og nedleggelsen av Svegruva på Svalbard. I 2022 ble 31 myrområder reparert, og statsforvalterne rapporterte om rekordøkning i antall prosjekter. I forslaget til statsbudsjett må derfor ambisjonene for arbeidet med naturrestaurering opp, mener de. Økt tilskudd til naturrestaurering bør samtidig følges opp med økt miljøvernkapasitet hos statsforvalterne for å tilrettelegge og følge opp arbeidet.
Helhetlig plan
– Miljødirektoratet bør også starte utarbeidelsen av en helhetlig overordnet plan for restaurering med progresjonsmål, i samarbeid med statsforvaltere og kommuner. Prosjektet kan også settes ut til egnede fagmiljøer. Dette arbeidet vil naturlig inngå både i arbeidet med naturregnskap og gjennomgang av utdaterte arealplaner i kommunene.
Naturviterne er sterkt kritisk til den foreslått reduksjonen i budsjettposten for naturrestaurering og vern.
– Norge har forpliktet seg til å ta vare på mer natur. Naturviterne mener dette må innebære et taktskifte innen naturvernet, og at det må satses mye mer på å verne mer natur. I denne sammenhengen er særlig frivillig skogvern viktig, og denne posten må ikke bli gjenstand for politisk spill, slik situasjonen har vært under de siste regjeringene. Også innen marint vern ligger Norge langt unna uttalt ambisjonsnivå, dette etterslepet må tas unna, opplyser de til departementene.
Videre heter det også:
- Det er et stort behov for raskere å sikre bedre kartlegging av norsk natur. Det finnes i dag ikke en helhetlig nasjonal detaljert oversikt over norsk natur for den enkelte kommune. Regjeringen har uttalt at den skal utvikle og innføre et naturregnskap, og forespeilet at dette vil være klart i 2026.10 Manglende oversikt vanskeliggjør den kunnskapsbaserte forvaltningen vi ønsker å legge til rette for i Norge.
- FNs klimapanel (IPCC) og naturpanel (IPBES) har slått fast at verden står foran en natur- og klimakrise. Begge krisene må løses samtidig, og vi må ha naturen med på laget for å lykkes. Mye av dette arbeidet vil måtte skje i kommunene, primært gjennom en strengere økonomisering i bruken av arealer fremover.