Fjellreven har hatt en utrolig vekst på Varangerhalvøya i Finnmark, men det ville trolig ikke skjedd om ikke mennesket hadde hatt en finger med i spillet.
Ikke for det, for om mennesket hadde hatt færre fingre med i spillet, ville trolig fjellreven trolgi ha klart seg på egen hånd. Det er tidligere dokumentert av forskere, som mener at fjellreven er avhengig av sine større fettere, som ulv og bjørn. I tidligere tider var det matrester etter ulv og bjørn som kunne utgjøre en del av dietten til fjellreven. Etter at de to store rovdyrene så og si er utryddet i Finnmark, takket være stortingspolitikernes vedtak om minimunsbestander av begge artene, har fjellreven aldri klart å komme seg ut av utryddingsfaren siden tidlig på 1900-tallet.
Så langt Faunas kommentar til nyheten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), om en rekordøkning for fjellreven på Varangerhalvøya i Finnmark. For seks år siden var fjellreven nærmest utdødd på Varangerhalvøya. I 2023 ble det født rekordmange valper her, 93 fordelt på 13 kull. Dette er en gledelig oppgang for en art som var på randen av utryddelse, men bare framtiden kan vise om dette vedvarer.
Utrolig vekst
Ifølge NINA ble det i 2017 bare observert to voksne fjellrever på Varangerhalvøya i Finnmark, og forskerne fryktet at arten skulle forsvinne fra området. Vinteren 2018 ble de første valpene fra Avlsprogrammet satt ut, og samme år så ett kull med tre valper dagens lys. Siden har fødselstallene økt kraftig, takket være målrettede tiltak.
– Det går overraskende bra. Flere av 2023-kullene var relativt store, og DNA-analysene bekrefter også at overlevelsen av valper født i 2022 er god. At revene får valper hvert år, og ikke bare i år med mye smågnagere, er svært positivt. Det gir bedre balanse mellom yngre og eldre rever i delbestanden, som gjør at den blir mer hardfør og levedyktig, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Kamp for overlevelse
Til tross for den positive utviklingen, er det viktig for NINA å understreke at fjellrevbestandene fortsatt er kritisk lave. Samtlige delbestander mellom Varangerhalvøya og Saltfjellet huser bare to-tre kull. Framover blir det viktig å jobbe med å øke antall fjellrever i alle disse delbestandene og knytte dem tettere sammen. Bare da kan fjellreven sikres langsiktig overlevelse, ifølge Eide.
Genetisk tilstand
En ny modell for å analysere genetisk tilstand viser at mange av delbestandene har svært lave effektive bestandsstørrelser. Dette gir et langt bedre uttrykk for bestandens robusthet og genetiske tilstand enn bestandsstørrelsen alene.
– Effektiv bestandsstørrelse kan også fungere som et varsko med tanke på sårbarhet for innavl, forklarer genetiker og seniorforsker Øystein Flagstad i NINA.
Fjellrevens historie
Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr, og allerede på begynnelsen av 1900-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt. Selv om fjellreven ble fredet i 1930, fortsatte antallet å gå tilbake. Dette var også grunnlaget for etableringen av avlsprogrammet, og de andre tiltakene som er forankret i Miljødirektoratets handlingsplan for fjellrev.
