Å få en stans på avskogingen og volden mot urfolk og andre miljøforkjempere må være øverst på Lulas agenda når han tar over som president. Regnskogfondet ber det internasjonale samfunnet om å gjøre det det kan for å sikre at han lykkes.
Av Kristin Rødland Buick
Valget av Lula da SIlva som ny president i Brasil gir etterlengtet håp og momentum for å beskytte den verdifulle regnskogen i Amazonas og de som bor der. Men den nye presidenten har en enorm oppgave foran seg i et krevende politisk klima.
– De siste fire årene har satt Amazonas i en prekær tilstand. Det er helt avgjørende at Lula har som høyeste prioritet å stanse avskoging og få bukt med volden mot urfolk og andre miljøforkjempere, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Han ber om støtte fra det internasjonale samfunnet:
– Vi er alle avhengige av Amazonas-regnskogen for å unngå en klimakatastrofe og redde verdens dyrbare naturmangfold. Det internasjonale samfunnet må støtte Brasil i å raskt gjenoppbygge miljøinstitusjoner, stanse volden og styrke landets hardt prøvde demokrati, sier Jæger.
Valget av Lula da Silva som Brasils nye president kan bringe Amazonas tilbake fra kanten av vippepunktet. Avskogingen økte med 73% under president Bolsonaro som et resultat av hans miljøfiendtlige politikk og nedbygging av institusjoner som beskytter regnskogen og urfolk. Til sammenligning ble avskogingen redusert med 68% i perioden 2003 til 2010 under Lulas ledelse.
I løpet av Lulas forrige regjeringsperiode etablerte Brasil en handlingsplan for bekjempelse av avskoging in Amazonas, en nasjonal klimapolitikk og Amazonasfondet som ble opprettet med støtte fra Norge. Lula utvidet urfolksområdene og opprettet flere verneområder enn i noen annen regjeringsperiode.
– Lulas forrige regjering reduserte avskogingen betydelig, men utgangspunktet hans denne gangen er mye mer dramatisk. Han trenger at internasjonale ledere, investorer og bedrifter forstår sitt ansvar og støtter ham slik at han kan ta gjenoppta dette arbeidet raskt, sier Jæger.
Vold og straffefrihet må ta slutt
Lula har forpliktet seg til å gjenreise politikken som reduserte avskogingen i løpet av hans forrige regjeringsperiode. Han har også gitt flere løfter om å stanse den utbredte og ulovlige gruveaktiviteten, og å utvide og beskytte landrettighetene til urfolk og andre tradisjonelle samfunn. Volden har økt katastrofalt de siste årene og urfolks og miljøforkjempere er spesielt hardt angrepet. Overgripere går i står grad ustraffet.
– Volden må tas slutt og urfolks sikkerhet må beskyttes i takt med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Straffefriheten for kriminelle handlinger må tilhøre fortiden, sier Tørris Jæger.
Noen av Lulas valgløfter kan imidlertid forårsake problemer.
– Dersom Lula innfrir løftene han har gitt, kan avskogingen i Amazonas reduseres med 90% og det kan sikre beskyttelsen av urfolk, som er instrumentelle for å beskytte skogen. Men han har også snakket om behovet for mer infrastruktur og industri, som gjort feil vil stå i rak motsetning til beskyttelse av skogen og heller føre til mer avskoging. Derfor må internasjonal støtte baseres på konkrete avskogingsresultater. Det vil skape insentiver for Amazonasvennlig politikk, sier Jæger.
Åpning av Amazonasfondet
Lula har forpliktet seg til å åpne Amazonasfondet, som ble opprettet under hans presidentperiode og som er den viktigste mekanismen for internasjonal finansiell støtte til skogvern i Brasil. Amazonasfondet ble fryst da Bolsonaros regjering avsluttet styringskomiteen.
– Vi forventer at Lula raskt re-etablerer Amazonasfondet og at det internasjonale samfunnet belønner Brasil så fort de reduserer avskogingen, sier Jæger.
Ber om fredelig maktovergang
Lula innsettes ikke som president før 1. januar og mange frykter en økning i volden og ulovlige aktiviteter i skogen de siste ukene med straffefrihet under Bolsonaro.
– Det er avgjørende at det internasjonale samfunnet bistår Brasil i en fredelig maktovertagelse ved å følge situasjonen tett og kreve at den sittende regjeringen avstår fra å bruke de neste månedene på å fremme en miljø og urfolksfientlig agenda, sier Jæger.
