Verdens land har fire år på seg til å stanse naturtapet. Likevel viser FNs nye gjennomgang at under halvparten av de vurderte nasjonale målene er i rute. WWF krever handling på naturtoppmøtet i Armenia – også fra landene som allerede har lovet å beskytte naturen.
Representanter for 196 land møtes denne uken i Jerevan i Armenia for å vurdere om verdens naturavtale faktisk blir fulgt opp. Konklusjonen i en ny FN-rapport er nedslående: Landene har vedtatt omfattende mål, men tiltakene er foreløpig ikke tilstrekkelige til å stanse og reversere tapet av natur innen 2030.
Verdens naturfond (WWF) mener at tiden for nye løfter er over. Nå må landene gjennomføre det de allerede har forpliktet seg til.
– COP17 er en avgjørende anledning for landene til å gå fra ambisjoner til handling. Verden er fortsatt ikke på rett vei for å stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030, sier Ankin Ljungman, policyansvarlig i WWF Sverige.
Hun deltar på FNs naturtoppmøte, som startet mandag 19. oktober og varer til 30. oktober.
Under halvparten av målene er i rute
I desember 2022 vedtok verdens land den såkalte Kunming-Montreal-avtalen. Den inneholder 23 mål som blant annet skal sikre vern av natur, restaurering av ødelagte økosystemer og redusert forurensning.
Et av de mest kjente målene er at minst 30 prosent av verdens land- og havområder skal være effektivt bevart innen 2030.
Men FNs nye rapport, State of Biodiversity Action, viser at gjennomføringen går for sakte.
Selv om nesten 90 prosent av landene har fastsatt nasjonale naturmål, er under halvparten av de vurderte målene i rute. Det er også betydelige mangler i finansiering og tiltak mot virksomhet som ødelegger natur.
Problemet er dermed ikke bare at enkelte land unnlater å gjennomføre vedtatte planer. FNs gjennomgang viser at de samlede nasjonale ambisjonene heller ikke er høye nok til å oppfylle flere av de globale målene.
Ville bestander har krympet med 73 prosent
Samtidig viser WWFs ferske Living Planet Report 2026 at bestandene av ville virveldyr som inngår i overvåkingen, i gjennomsnitt har gått tilbake med 73 prosent mellom 1970 og 2022.
Undersøkelsen bygger på 35 803 bestandsserier fra 5 790 arter av pattedyr, fugler, fisk, amfibier og krypdyr.
Nedgangen er størst i ferskvann, der gjennomsnittlig bestandsstørrelse har falt med 85 prosent. På land er den beregnede nedgangen 69 prosent, mens bestandene i havet har gått tilbake med 59 prosent.
Tallene betyr ikke at 73 prosent av alle verdens ville dyr er forsvunnet. De beskriver den gjennomsnittlige relative utviklingen i bestandene som forskerne har undersøkt.
WWF peker særlig på ødeleggelse av leveområder, overutnyttelse av naturressurser og måten mat, energi og finansielle investeringer påvirker økosystemene på.
Norge har også en jobb å gjøre
Naturavtalen gjelder også Norge. Regjeringen har satt som mål at minst 30 prosent av landarealet skal være bevart innen 2030, gjennom vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Ifølge Miljødirektoratet er 17,8 prosent av Fastlands-Norge formelt vernet. For sjøarealene innenfor territorialgrensen er andelen 4,6 prosent.
Tallene omfatter formelt vern og gir ikke alene et fullstendig bilde av alle arealer som kan regnes som bevart etter naturavtalen. De illustrerer likevel hvor stor avstand det fortsatt er mellom omfanget av verneområdene og 30-prosentmålet.
I statsbudsjettet for 2027 opplyser regjeringen at et nasjonalt bevaringsmål for havområdene først skal fastsettes når det er avklart hvilke andre arealbaserte tiltak som kan regnes som effektiv bevaring.
Krever penger og politiske beslutninger
WWF mener naturmangfold må få større plass i både den økonomiske politikken og de politiske prioriteringene.
Organisasjonen etterlyser mer penger til naturvern, raskere restaurering av ødelagte naturområder og konkrete tiltak som reduserer presset på arter og økosystemer.
FNs gjennomgang viser også at landene ligger etter med å redusere økonomiske støtteordninger som bidrar til naturødeleggelser.
Dette er et viktig stridstema under COP17. Naturavtalen innebærer blant annet at landene skal redusere miljøskadelige subsidier med minst 500 milliarder dollar årlig innen 2030.
– Vi trenger høyere tempo, større innsats og et felles ansvar i politikken, økonomien og samfunnet som helhet, sier Ankin Ljungman i WWF.
Første store oppgjør med naturavtalen
COP17 er første gang verdens land gjennomfører en formell, samlet vurdering av hvordan naturavtalen fra 2022 blir fulgt opp.
Møtet skal ikke bare registrere hvor langt landene har kommet, men også diskutere hvordan innsatsen kan forsterkes fram mot 2030.
FNs rapport viser at naturtiltak allerede er satt i gang mange steder. Samtidig er avstanden mellom politiske løfter og dokumenterte resultater fortsatt stor.
For WWF er budskapet derfor klart: Skal verdens land lykkes med å stanse naturtapet innen 2030, må de bruke de fire gjenværende årene på gjennomføring – ikke bare nye erklæringer.
Kilder: WWF Sveriges uttalelse om COP17, FNs globale gjennomgang av naturmålene, WWF Living Planet Report 2026, Miljødirektoratets oversikt over norske verneområder og regjeringens budsjettforslag for 2027.