Miljødirektoratet har endret Ytre Hvaler nasjonalparkstyres vedtak fra 23. juni 2023 og gitt tillatelse til legging av sjøfiberkabel i nasjonalparken.
Søknaden ble etter vurdering av naturmangfoldloven avslått av nasjonalparkstyret. De vurderte at legging av fiberkabel i sjø var i strid med verneformålet og ville påvirke verneverdiene nevneverdig. Nasjonalparkstyret kunne heller ikke se at det var dokumentert samfunnsinteresser av nasjonal betydning som tilsa at den omsøkte kabelen måtte føres gjennom nasjonalparken. Vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 var da ikke oppfylt, mente de.
Strenge vilkår
Miljødirektoratet mener på sin side at tiltaket er nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, men skal gjennomføres under strenge vilkår for å beskytte naturverdiene i området. Tillatelsen innebærer at sjøfiberkabelen skal legges så skånsomt som mulig, unngå skade på biologisk viktige områder, kulturminner og geologisk viktige områder.
Koreller må beskyttes
Korallforekomsten sør for Akerøya skal beskyttes ved å legge kabelen minst 200 meter unna. Kabelen kan legges nedspylt i sedimenter inntil 160 cm under havbunnen og skal legges i tidsrommet september-april for å unngå forstyrrelser på havbunnen i vekstsesongen. Eventuelt avfall etter arbeidet skal fjernes fra nasjonalparken, og tiltaket må være igangsatt senest innen tre år.
Søkte for Tempest AS
Det var Cecon Contracting AS som søkte på vegne av Tampnet AS om tillatelse til å legge en sjøfiberkabel i Ytre Hvaler nasjonalpark. Kabelen, som er en forgrening av Norfest-kabelen, er planlagt å strekke seg 32 kilometer fra Ytre Oslofjord gjennom nasjonalparken og videre til Sandvik på svenskekysten.
Etter at søknaden ble avslått av nasjonalparkstyret, klaget Cecon Contracting AS og Tampnet AS på vedtaket. Nasjonalparkstyret opprettholdt sitt tidligere vedtak, og saken ble deretter oversendt til Miljødirektoratet.
Ubetydelig innvirkning
Klagerne argumenterte med at de hadde valgt den dypeste mulige ruten gjennom nasjonalparken, unngått områder med trålforbud eller registrerte koraller, og at tiltaket bare ville påvirke 1300 m sjøbunn som allerede var sterkt påvirket av pågående fiske og bunntråling. De hevdet også at tiltaket ville ha en ubetydelig innvirkning på verneverdiene og at det ville gi klare nasjonale samfunnsnyttige bidrag i form av økt tilgjengelighet og kvalitet for nasjonal og internasjonal datatrafikk.