Regjeringens forslag om å kutte subsidier til elbiler i statsbudsjettet har skapt debatt. Men realiteten er at vi nå har nådd et punkt der det norske bilmarkedet er dominert av elektriske kjøretøy. Nesten alle nye biler som selges er elbiler, og det er en suksess for klimapolitikken.
Men med denne suksessen følger også et ansvar. De omfattende skattefritakene og subsidiene for elbiler ble innført for å kickstarte omstillingen bort fra fossile biler. Den omstillingen har skjedd. Nå står vi overfor et fundamentalt problem: Statens inntekter fra bilrelaterte avgifter er i fritt fall samtidig som vedlikeholdet av veinettet ikke blir billigere.
Tidligere bidro diesel- og bensinbiler med betydelige avgifter gjennom drivstoffavgifter, årsavgift og bompenger. Disse inntektene finansierte både veivedlikehold og veiutbygging. Når fossile biler gradvis utfases, forsvinner også disse inntektene. Det er ikke bærekraftig at samfunnet skal tape milliarder i veiavgifter bare fordi vi har byttet drivstoff.
Kritikere hevder at økte avgifter på elbiler vil bremse den grønne omstillingen. Men når elbiler allerede dominerer markedet, er det argumentet lite overbevisende. Tvert imot: Det er nå på tide at elbilister bidrar på lik linje med andre trafikanter. Det handler ikke om å straffe miljøvennlige valg, men om grunnleggende rettferdighet og ansvar for fellesskapet.
Dette gjelder også bompenger. Det er vanskelig å forsvare at en elbil skal kjøre gratis gjennom bomringer mens andre må betale, når begge kjøretøyene sliter like mye på asfalten og tar samme plass på veien. Veinettet må finansieres, uansett hvilken motor bilen har.
Regjeringens grep er ikke kutt for kuttets skyld – det er en nødvendig tilpasning til virkeligheten. Elbiler må gradvis inn i det ordinære avgiftssystemet. Ikke mer enn rett og rimelig, men heller ikke mindre. Det er nettopp det som er poenget: Rettferdighet på veiene krever at alle bidrar etter evne når de bruker den felles infrastrukturen.
