Debatten om ulv går høyt i Nes kommune, der kommunen anklager staten for underrapportering av antall ulv. Kommunen krever bedre tellinger, og lokalsamfunnet er delt i synet på ulvestandens størrelse.
Skribenten Tom Birkeland har i etinnlegg i avisa Raumnes satt ulvedebatten på dagsorden. Han viser til at kommunen utfordrer statens rapporter om antall ulv i området.
Kommunen hevder at de offisielle tallene ikke stemmer overens med virkeligheten, noe som har vekket stor oppmerksomhet og engasjement blant lokalbefolkningen.
I løpet av de siste månedene har Raumnes, en lokal avis, publisert flere artikler om ulv, noe som har ført til betydelig engasjement på sosiale medier. Et intervju med Geir Sjøli, en kjent naturverner, forsvarer de statlige tallene, skriver Birkeland.
Kommunen utfordrer statlige rapporter
Ståle Glad-Iversen, fagleder for skog og vilt i Nes kommune, har uttrykt bekymring over Statens naturoppsyns (SNO) innsamling av DNA-prøver fra kjente ulverevir. Han mener at den begrensede innsatsen fører til en tilsynelatende nedgang i ulvebestanden, selv om realiteten kan være en annen. Dette har ført til en opphetet debatt i kommunen, med nesten 150 kommentarer og over 200 «likes» på Raumnes sin Facebookside. Kommentarene viser en dyp splittelse og polarisering i synet på ulv i Nes.
Krever handling fra kommunen
Det er tydelig at Nes kommune tar saken alvorlig og mener at staten må gjøre mer for å sikre nøyaktige tall på ulvebestanden. Kommunen oppfordrer til direkte dialog med de statlige etatene for å peke på bekymringene. Dette står i kontrast til Geir Sjølis oppfordring om å respektere det vitenskapelige arbeidet som ligger bak de offisielle tallene. Han representerer en stemme for naturmangfold og rovdyrbevaring, og hans støtte til de statlige rapportene viser en annen side av debatten.
Konsekvenser for tilliten til statlige etater
Når en kommune offentlig stiller spørsmål ved statens arbeid, kan det ha konsekvenser for folks generelle tillit til statlige etater. Det er derfor viktig at kommunens bekymringer er basert på solid informasjon og kunnskap, går det fram. Uten dette kan anklagene bidra til ytterligere polarisering og splittelse i rovdyrdebatten, ikke bare i Nes, men også i bredere sammenhenger.
Nes kommune står nå ved et veiskille der de må bestemme hvordan de skal håndtere sin bekymring på en måte som både respekterer vitenskapen og tar hensyn til lokalbefolkningens bekymringer. Hvordan denne saken utvikler seg, vil være avgjørende for fremtiden til ulveforvaltningen i området.
– At kommunen beskylder myndighetene for å underrapportere antallet ulv er alvorlig. Det er derfor min mening at dersom kommunen virkelig anser kvaliteten på myndighetenes ulvetellinger for dårlige, med underrapportering av antall ulv i ulvesonen som konsekvens, så kan ikke kommunen nøye seg med en bekymringsmelding i lokalavisen. Kommunen må ta sin egen bekymring på alvor og rette den direkte til ansvarlig statlig etat, skriver Tom Birkeland i avisen.
– Når kommunen offentlig sår tvil om statens arbeid i forbindelse med rovdyrforvaltningen, så bidrar det til å svekke folks tillit til statlige etater generelt. Skal det kunne forsvares må kommunens uttalelser være basert på etterrettelig informasjon og kunnskap. Hvis ikke blir påstanden fra kommunens fagleder om underrapportering av ulvebestanden utelukkende stående som nok et bidrag til den splittende og polariserende rovdyrdebatten som pågår i kommunen, mener han.