FNs naturavtale «Rammeavtale om biologisk » (CBD) har satt press på Norge om å verne flere av landets vassdrag.

Dette skaper imidlertid konflikt med ordførerne i de områdene som er nærmest elvene, som heller ser på kraftutbygging som en mulighet for økonomisk vekst.

Disse vassdragene kan komme under vern:

  • Gjengedalsvassdraget (Vestland)
  • Garbergelva (Trøndelag)
  • Hovda (Innlandet)
  • Vinda (Innlandet)
  • Skurvedalsåna (Rogaland)

– Verneverdiene til disse elvene er uomtvistelig, seier Ola Elvestuen, miljø- og energipolitisk talsperson for Venstre, til NRK.

Venstre foreslår å bygge ut mer av de vassdragene som tidligere har vært vernet, på grunn av den nye naturavtalen som legger opp til at 30 prosent av vassdragene skal vernes.

Partiet hevder at teknologien nå er bedre enn tidligere, og at det derfor bør vurderes om det er mulig å bygge ut mer av de vernede vassdragene. Dette har blitt bekreftet av olje- og energiminister Terje Lien Aasland i en uttalelse til Klassekampen.

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har presisert at han ikke er like radikal som han har blitt gjort til inntekt for. Han sier at målet er å undersøke hvordan man kan få mer kraft uten å redusere naturverdiene, og at han ikke vurderer å legge verna vassdrag i rør.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har imidlertid sagt at Norge må forberede seg på «vonde og vanskelige» vurderinger, men at «det å utfordre tidligere vernevedtak skal ligge ganske langt nede på den listen».

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!