Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern – ARV

I Australia har de dingoer. Jeg har sett dem på K’gari island hvor de lever på strendene. Det sto skilt om at en skulle holde avstand fordi dingoer kan bite. Jeg så sjøløver i Seal bay på Kangaroo island. Besøket på stranda var strengt organisert og en måtte holde seg på betryggende avstand. Jeg så saltvannskrokodiller i Kakadu nasjonalpark.

Dersom du ble spist av dem var det ikke fordi myndighetene ikke hadde advart deg. Det sto oppslag om at det nylig var drept noen der vi sto fordi de tross advarsler hadde svømt i elva. I Brisbane er det oksehodehaier i kanalene. Ingen badet der, naturlig nok.

Ibisfugler og kakaduer lever side om side med menneskene i byene og det står skilt om at de kan være pågående og aggressive, så pass deg. I Darwin var det en helt tom paradisstrand fordi det ofte var portugisiske krigsskip og krokodiller i vannet.

På strendene patruljerte helikoptre på utkikk etter haier og hvis haialarmen gikk måtte vi opp av vannet. Vi så en brunslange i Kakadu park. Den er den nest giftigste i Australia. Guiden ba oss bare gå rolig videre. Langs veiene står det hyppige skilt om at vi må kjøre pent på grunn av koalaene i eukalyptustrærne som kan krysse veien og kenguruene som jumper rundt omkring.

På turer i nasjonalparkene var det enten guidete turer eller turer på tilrettelagte stier. Her var det strengt forbudt å forlate stien, fiske eller jakte. Det var ikke lov å ha med seg hund. Vi overnattet på et koala sanctuary hvor de hadde reddet mange koalaer etter bushfires og påkjørsler. Vi besøkte viltsykehus og sanctuaries flere steder på reisen. Vi så ville koalaer og wallabyer, øgler og fruktflaggermus som raidet frukttrærne om natten.

Dyrene er ikke jaktet på og er derfor ikke så redd for mennesker. Vi kom tett på. Vi ble bedt om å holde oss litt unna en hannkenguru, han så ut som han hadde tatt anabole steroider, en riktig kraftkar. Vi gikk høflig videre, mens han fortsatte å konsentrere seg om å spise gress.
Det var en fantastisk reise. Alt vi opplevde i Australia var på de ville dyrenes premisser. Vi mennesker var på besøk, vi måtte vise respekt og det var gjort mange grep for å begrense menneskers forstyrrelse av dyrelivet.


Så kom vi hjem til Norge

Samme dag som Klima- og miljøministeren erklærte at det kunne skytes 12 ulver inne i vernesonen for ulv, landet vi hjemme i Norge. Det har pågått jakt på ulv utenfor ulvesonen siden 1. desember allerede. I alt kan 39 ulver drepes i Norge i vinter. Vi har nå 34 registrerte ulver på ulvetelleren. Norges rovdyrforvaltning er helt absurd. Når jeg snakker med folk fra andre land om dette, kan de nesten ikke tro det er sant. Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge på grunn av vår aggressive og faunakriminelle rovdyrpolitikk. Det blåser regjeringen i, siden de vedtar ulvejakt.

Ideelle foreninger mot staten

I Norge må to små ideelle foreninger gå til sak mot staten gang på gang for å forsøke å verne ulver mot utryddelse gjennom troféjakt med statens velsignelse. I Norge ble hvalrossen Freya skutt fordi mennesker ble for nærgående og ikke viste respekt for henne. I Norge ble svanen Havnesjefen skutt av sammen grunn. Nylig ble ei elgku med to kalver skutt i Fredrikstad fordi de oppholdt seg i hagene til folk. Det samme gjelder isbjørner på Svalbard som er blitt skutt etter at turister har gått for tett på. Det er mange eksempler. I Norge skyter vi først og spør etterpå når det kommer til de ville dyrene.

Ida Skjerden er styremedlem i Aktivt Rovdyrvern (ARV).

Poltikere mangler perspektiver

Våre politikere burde absolutt ta seg en tur til hvilket som helst mer dyre- og naturvennlig land for å få noen perspektiver på sin egen umoralske og forkastelige forvaltning av rovdyra og naturen for øvrig. De kan nesten dra hvor som helst, vi er av de verste i klassen. Også Norge da, som liker å smykke seg med å være så naturvennlige. Vi er i ferd med å ødelegge den vakre naturen vi er så kjent for. Det er bare trist, ikke spesielt turistvennlig, heller, dersom en er opptatt av pengesiden av det hele.

Ikke helt perfekt

Jeg sier ikke at alt er perfekt i Australia heller. De har innført fremmedarter som har forrykket balansen i økosystemet. De har skutt titusenvis av koalaer fordi de spiste opp en spesiell type eukalyptus de hadde forkjærlighet for. De avskoger og dette bidrar til habitattap, skogbranner og klimaendringer.

Australia har absolutt mye å svare for, men de har, etter hva jeg kan se, et helt annet perspektiv enn Norge når det kommer til ville dyr og nå forsøker de å rydde opp i gamle fadeser. De krever at vi mennesker tar hensyn til dyra, ikke omvendt som i Norge. De er vant til potensielt livsfarlige dyr og lever i fredelig sameksistens med dem og tar sine forholdsregler. Vi mennesker befinner oss i dyras hjem, vi er bare på besøk og må vise respekt.

Skrikende kontrast

Norges håndtering av ville dyr og da i særdeleshet de store rovdyrene, står i skrikende kontrast til det vi erfarte i Australia. Vi har troféjakt på utrydningstruede arter, vi fisker og jakter og har beitedyr i nasjonalparkene våre. Vi jakter på enkelte arter så å si hele året, selv i yngletiden.

Vi har ingen statlig drevet viltsykehus eller sanctuaries. Statens naturoppsyn (SNO) fungerer stort sett som en statens dødsskvadron med ekstraordinære avlivninger av rovdyr, hiuttak av jerv og skuddplasskontroller. Hvor mange rovdyr har SNO reddet versus skutt? ARV har stilt spørsmålet til SNO og Miljødirektoratet, men har ikke fått noe svar.

Dumme, lille Norge. Vi sitter fast i en tenkning fra 1800-tallet hvor alle rovdyr skulle drepes og det var skuddpremier på dem. Hva er det vi ikke forstår? Eller vil vi ikke forstå – at vi er nødt til å ta bedre vare på de ville dyrene og deres habitater? At vi må lære oss å respektere dyra og omgås dem på deres premisser?

Trofejakt

Noen få lisensjegere er nødt til å gi avkall på troféjaktinteressen sin til fordel for bevaring, gjeninnføring og styrking av truede arter. Noen få tamreineiere må leve med at det fins rovdyr i beiteområdene. Noen få saueeiere må holde sauene på innmark og / eller bruke vokterhunder og beitenæringene må desimeres.

Trenger fagpersoner

Vi må få rovviltnemnder som består av fagpersoner som ivrer etter å verne rovdyra, og som ikke tekkes beitenæringene slik nemndene gjør i dag. Vi trenger et skogvoktervesen som beskytter rovdyra mot krypskyting og annen faunakriminalitet som i dag er et omfattende problem. Vi trenger økt satsning på dette hos Økokrim. Vi må ha dyrepoliti, viltsykehus og sanctuaries i alle regioner.

Dette er mine nyttårsønsker for 2025 og årene fremover. Det er mye å ønske for, men rovdyra og naturen fortjener dette. For dem som er opptatt av den økonomiske siden av å bevare rovdyra er det mye penger å hente i villmarks- og rovviltturisme. Se bare på Finland med sine fotoskjul hvor du kan oppleve de fire store, og min reise til Australia som var motivert av å oppleve landets dyr og natur.

Mange turister kommer til Norge for å oppleve storslått natur, villmark og ville dyr. Dette kan være et satsningsområde og dersom det gjøres som i Australia vil det ikke påvirke naturen negativt. En død ulv er ikke en god ulv, som Borch og Mehl vil ha det til. En levende ulv er en god ulv, økologisk sett, men også i et økonomisk perspektiv.

Jeg har sett hvordan naturen kan forvaltes på en god måte til beste for dyra og til det beste for menneskene. Det var trist å komme hjem til Norge. Norge har veldig mye å lære og en lang vei å gå, men naturen har ikke tid til å vente på sendrektige politikere som har fireårs perspektiv og mammon i blikket. Vi må snu skuta nå.