Miljøkriminalitet skal straffes strengt, og utbyttet ved den type kriminalitet skal inndras. Det opplyser Klima- og miljødepartementet i forbindelse med regjeringens stortingsmelding om miljøkriminalitet.
– Det skal ikke lønne seg å begå miljøkriminalitet. Derfor legger vi nå fram en stortingsmelding der vi styrker den norske innsatsen mot miljøkriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Regjeringen vil vurdere høyere strafferammer i flere miljølover og å styrke arbeidet med anmeldelser av miljøkriminalitet. Mindre alvorlige forhold kan følges opp utenfor straffesporet og regjeringen foreslår tiltak for å sikre at forvaltningen har de virkemidlene som er nødvendige for å gjøre dette på en god og effektiv måte.
– Miljøkriminalitet rammer samfunnets fellesgoder og betyr at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. Det er viktig at alvorlig miljøkriminalitet straffes strengt og at utbyttet ved kriminalitet inndras, sier Rotevatn.
Regjeringens stortingsmelding om miljøkriminalitet kan du lese her.
Mer om tiltak på de enkelte områdene innenfor miljøkriminalitet, ifølge en pressemelding fra departementet:
På naturkriminalitetsområdet ønsker regjeringen å vurdere hevet strafferamme i naturmangfoldloven, viltloven og motorferdselloven for bedre å synliggjøre verdiene som blir rammet av slik kriminalitet. På noen områder er det også behov for flere administrative sanksjoner. Det er også tiltak knyttet til økt informasjon om regelverket, mer tilsyn og økt samarbeid med andre myndigheter.
Forurensningskriminalitet. Forurensning er i utgangspunktet forbudt, men kan skje ved særskilt tillatelse. Lovverket til vern mot forurensning skal sikre viktige verdier i samfunnet mot miljøskade. For å understøtte at disse reglene skal tas og blir tatt på alvor, er det viktig i noen tilfeller å reagere med straff mot lovbrudd. Stortingsmeldingen redegjør for miljømyndighetens tilsynspraksis på sentrale forurensningsområder. Den peker også på nye og økende utfordringer for tilsynsmyndighetene, for eksempel med ulovlig import av ulovlige kjemikalier og produkter via netthandel og ulovlig internasjonal handel med avfall. Meldingen varsler også tiltak for å stanse svinn fra den norske returordningen for elektronisk og elektrisk avfall og ulovlig eksport fra Norge av dette.
Kulturarvkriminalitet må sees i sammenheng med, og som en del av, miljøkriminaliteten. For å opprettholde et straffenivå tilsvarende det som følger ved brudd på annen miljølovgivning, vil regjeringen vurdere å heve strafferammene tilsvarende for brudd på kulturminneloven: Alminnelig strafferamme fra ett år til to år, og for særdeles skjerpende omstendigheter fra to år til seks år. Meldingen varsler også at det er behov for å se på muligheten for å innføre hjemler for administrative sanksjoner, som overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, for å øke fleksibiliteten i oppfølgingen av kriminaliteten på feltet.
Kulturarvverdiene trenger et sterkere rettsvern internasjonalt. Regjeringen vil derfor forberede ratifikasjon av Europarådets konvensjon om bekjempelse av kulturkriminalitet. Videre vil regjeringen utarbeide en strategi for oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser på kulturarvområdet. Å støtte opp under det internasjonale samarbeidet mot kulturarvkriminalitet er viktig, og særlig aktuelt. Dette fordi kulturarv utgjør et bevisst mål i krig og konflikt. Samtidig er kulturgjenstander særlig utsatt for plyndring, og utgjør gjennom ulovlig handel et finansieringsgrunnlag for grenseoverskridende organisert kriminalitet.
Internasjonal miljøkriminalitet har store negative konsekvenser for natur og miljø. Det er også en økende forståelse for de sosioøkonomiske konsekvensene av internasjonal miljøkriminalitet. Kriminaliteten kan ha negative konsekvenser for blant annet matsikkerhet og medføre tapte skatteinntekter, med betydning for økonomisk utvikling. I og med at slik kriminalitet ofte er koblet til kriminelle nettverk og i mange tilfeller bidrar til å finansiere væpnede grupper, er kriminaliteten også en trussel mot sikkerheten, både i enkeltland, i regioner og globalt.
For å bekjempe internasjonal miljøkriminalitet vil regjeringen blant annet arbeide for økt samarbeid internasjonalt og på tvers av ulike etater og institusjoner samt bygge kapasitet i utviklingsland innenfor politi, påtalemakt og domstoler. Det er behov for å fokusere på hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon i bekjempelsen av miljøkriminalitet.
Ulovlig hogst utgjør en stor andel av hogsten som foregår i mange tropiske land og er en alvorlig trussel for det biologiske mangfoldet som er avhengig av intakte skogsområder. I noen tilfeller kan det være snakk om enkeltarters overlevelse. Det gjelder for eksempel som orangutangen i Indonesia som presses til stadig mindre leveområder på grunn av hogst for ekspansjon av palmeoljeplantasjer.
Miljøkriminalitet, og særlig storskala ulovlig hogst, er ofte tett forbundet med selskapskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Kapitalflukt fra skogsektoren, hvor selskaper gjemmer overskudd fra virksomheten i utenlandske skatteparadiser og unngår å betale skatt til skoglandets myndigheter, utgjør store økonomiske tap for mange fattige land. Tilsvarende er frarøvelse av staters naturressurser og unndragelse av å betale skatt gjennomgående også for andre typer miljøkriminalitet. I tillegg kommer omfattende negative samfunnskonsekvenser av korrupsjon som gjerne gjennomsyrer sektorer og land.
