I Midt-Norge har det for første gang blitt født nok bjørneunger til at rovviltregionen har nådd sitt maksimale tillatte bjørn.
Det er tre ungekull i Midt-Norge som er årsaken, og dette har ikke skjedd tidligere. Nå før regionen tilbake sin rett til å administrere bestanden. I Hedmark ble det også født tre ungekull våren 2020.
– Det er svært positivt at nok en region er på bestandsmålet. Samtidig er det fortsatt et stykke igjen til det nasjonale målet om 13 årlige ungekull er oppnådd. Vi vet dessuten at det er felt binner som vil påvirke antall kull i fremtiden, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Rapporten fra Rovdata viser at det ble beregnet 8,5 ungekull i Norge i 2020. Det er 4,5 ungekull færre enn maksimalbestanden tilsier at den skal være på.
Det ble påvist 150 ulike bjørner i landet i 2020; 85 hannbjørner og 65 hunnbjørner. Det er to flere bjørner sammenliknet med 2019. Svært mange av de påviste bjørnene benytter leveområder på begge sider av grensen mot naboland i øst.
DNA fra hunnbjørner beregner antall kull
Dataene som samles inn er hovedsakelig ekskrementer, hår eller vev fra bjørner som analyseres for å identifisere individ og kjønn. Ut fra antall påviste hunnbjørner som registreres benyttes en modell utviklet av det Skandinaviske bjørneprosjektet for å beregne sannsynlig antall ungekull født.
I fire av de åtte rovviltregionene i Norge er det besluttet at det skal være bjørn som produserer ungekull. Det er bare region 5, Hedmark, som tidligere har oppnådd bestandsmålet for bjørn. Første gang var i 2018.
Forvaltningsansvaret overføres
Når en region har oppnådd bestandsmålet for bjørn, er det rovviltnemnda som har ansvaret for forvaltningen og kan fatte vedtak om betinget kvote for skadefelling fra 1. juni og kvote for lisensfelling av bjørn til høsten. Dersom bestanden ligger under målet for regionen er det Miljødirektoratet som har denne myndigheten.
– Det er positivt at vi nå kan gi forvaltningsansvaret for bjørn i region 6 (Midt-Norge) til rovviltnemnda, sier Hambro.