Etter at Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond innstilte Norge som «dagens fossil» fikk Jona Gahr-Støre en skrape i lakken som takk for innsatsen på klimatoppmøtet i Glasgow.
– For å nå Norges klimamål og kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, må Jonas Gahr Støre kutte utslipp mer hvert år enn noe regjering har klart i en hel regjeringsperiode. Samtidig planlegger Norge fortsatt olje- og gassutvinning stikk i strid med anbefalinger fra Klimapanelet, FN og Det internasjonale energibyrået (IEA), melder Naturvernforbundet på sine hjemmesider.
– Dessverre sa Støre ingenting om en rettferdig omstilling i Norge i sin tale under den første uka i årets klimaforhandlinger i Glasgow. I media i Norge, skrøt Støre av at han hadde drevet lobbyvirksomhet for norsk olje og gass på klimatoppmøtet. Derfor nominerte Naturvernforbundet (med WWF Verdens naturfond) Norge for «dagens fossil», som gis ut av den største paraplyorganisasjonen for sivilt samfunn på COP, Climate Action Network (CAN), hver dag under forhandlingene til landet som har gjort mest for å gjøre minst. Etter avstemming ble Norge kåret til dagens fossil tirsdag 2. november, melder Naturvernforbundet.
Heldigvis finnes det initiativer som endelig vil sørge for at olje og gass blir temaer på klimatoppmøtet. Onsdag 10. november lanseres Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA) av Danmark og Costa Rica, en gruppe som skal jobbe for felles produksjonskutt. I tillegg finnes det en kampanje for en «ikkespredningsavtale» for fossile energikilder. Her må globalt press legges på land som Norge slik at de endelig begynner en rettferdig omstilling av sine fossile næringer, mener Naturvernforbundet videre.
«Rettferdig klimafinansiering uteblir
Den nye regjeringen har lovet å doble klimafinansiering innen 2026. Dette er positivt ettersom klimafinansiering ble kuttet i 2013 og har ligget altfor lav under den forrige regjeringen, men det er fortsatt ikke nok til å oppfylle Norges rettferdige andel av Parisavtalen. Les mer her om hva Norges rettferdige andel av den globale klimadugnaden er og hvordan norsk klimafinansiering kan trappes opp.
På klimatoppmøtet vil klimafinansiering være et stort tema – siden den er så viktig for at land i Sør skal ha tillit til Parisavtalen. Land i Nord har ennå ikke gitt det de har lovet, mens blant annet målet for klimafinansiering etter 2025 er på forhandlingsbordet. Her må Norge bidra til å løfte ambisjoner.
Kvotehandel – et blindspor?
Norge skal lede forhandlingene om Parisavtalens artikkel 6, som handler om kvotehandel. Forhandlingene over dette har mislyktes på de siste to klimatoppmøtene. Noen land prøver å dra mest mulig fordel av kvotehandel, for eksempel med dobbeltelling av utslippskutt i både landet der kuttene tas og i landet som betaler for kuttene.
Men utover disse detaljene, kan det spørres om kvotehandel bør prioriteres i en periode der verden skal halvere utslipp innen 2030 for å unngå katastrofale klimaendringer – og alle land må kutte sine egne utslipp. Uansett utfallet med forhandlingene bør regjeringen levere det de har lovet – og nå Norges klimamål ved utslippskutt i Norge, uten å utnytte kvotehandel til å unngå klimahandling hjemme.
Parisavtalen avhenger av at land stadig øker sine ambisjoner i tråd med vitenskap og høyest mulig ambisjonsnivå. Norge må derfor også bidra til at rapportering under Parisavtalen bidrar til at alle lands ambisjoner skrus opp – blant annet gjennom å støtte felles femårige tidsrammer for nasjonale mål.»