Med våren i anmarsj starter hageeierne opprydningen, men dumping av hageavfall i naturen er både ulovlig og skadelig for naturen.
Når våren kommer og hagen skal ryddes, står mange hageeiere overfor spørsmålet om hvor hageavfallet skal leveres. Feil håndtering kan føre til at fremmede plantearter sprer seg i naturen og utgjør en av de største truslene mot biologisk mangfold. Kommunale hageavfallsmottak er løsningen.
Truer mangfoldet
Hageplanter som spres i naturen er en av de største truslene mot biologisk mangfold.
– Vanlige planter som ikke er en trussel i hagen, kan forårsake stor skade hvis de kommer på avveie. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truede arter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer.
Et eksempel er hagelupin, som ikke bare konkurrerer ut andre planter, men også endrer selve jordsmonnet der den vokser, ifølge en melding fra Statsforvalteen i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Hageavfallsmottak er løsningen
For å hindre at hageplanter sprer seg i naturen er det viktig å levere avfallet til hageavfallsmottakene i kommunen. Informasjon om dette finnes på kommunens hjemmeside eller hos det lokale renovasjonsselskapet.
Mange steder er det gratis å levere hageavfall til mottaket, mens andre typer avfall kan være avgiftsbelagt. Derfor lønner det seg å ta hageavfall og annet avfall hver for seg hvis du må kjøre flere runder.
Hagerømlinger skaper problemer
Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når de finner veien over hagegjerdet, kan de skape problemer. Disse plantene kalles hagerømlinger.
Mange importerte hageplanter har egenskaper som gjør at de konkurrerer ut andre planter – de er hardføre og formerer seg raskt. Dette er positive egenskaper i et blomsterbed, men i vill natur fortrenger de stedegne artene og skaper monokulturer fremfor biologisk mangfold.
Statsforvalterens rolle
Statsforvalteren veileder og samordner tiltak mot fremmede skadelige arter. Mange fylker har utarbeidet regionale handlingsplaner mot fremmede arter og informasjonsbrosjyrer om hagerømlinger.
Statsforvalteren deltar aktivt i arbeidet med å bekjempe fremmede skadelige arter, blant annet ved å koordinere arbeidet mellom etater og kommuner, fjerne fremmede arter fra verneområder, og informere hageeiere om hvilke planter de bør unngå.
Regelverket er tydelig
Forskrift om fremmede organismer fra 2016 gjør det lettere å forhindre at fremmede skadelige arter kommer inn i landet og sprer seg ut i naturen. Det er forbudt å importere, selge og plante en del hageplanter. Som hovedregel må man ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å sette ut fremmede arter i naturen, i parker og i dyrkede områder.
Forbudt å kaste hageavfall i naturen
Å legge igjen hageavfall i naturen anses som forsøpling og er forbudt etter forurensningsloven. Avfallet kan føre til forurensing, og det kan spre fremmede uønskede arter. Hageavfall skal derfor leveres på avfallsstasjon.
De mest skadelige fremmede artene som ikke dør ved kompostering må puttes i sekker og leveres til forbrenning som restavfall på avfallsmottak. Bare slik kan man være sikker på at artene ikke spres. Dette gjelder spesielt for arter som kjempespringfrø, parkslirekne, kjempebjørnekjeks, hagelupin og russesvalerot.
Fremmede arter – en økende trussel
En fremmed art er en organisme som ikke forekommer naturlig på stedet. Mer reising, mer handel og et mildere klima er noen av årsakene til spredningen av nye fremmede arter i Norge.
Mange av disse nye artene utgjør liten eller ingen trussel mot naturmangfoldet, mens en del fremmede arter gjør stor skade i områder de sprer seg til. Disse artene har ikke et naturlig samspill med øvrig flora og fauna, og kan dermed bli en belastning for lokale arter. Fremmede skadelige arter regnes som en av de største truslene mot mangfoldet i naturen.
