back to top

Derfor blir den kun brukt én gang

- Advertisement -

Tidligere ble for eksempel ei Coca-cola-flaske brukt om og om igjen. Hvorfor er det ikke lenger slik?

Infinitum, en organisasjon som håndterer pant og resirkulering av drikkeemballasje i Norge, har endret sin tilnærming til gjenbruk av flasker over tid. Tidligere ble hele flasker brukt igjen og igjen, men innebar transport, sortering og vasking av flasker. Dette systemet ble imidlertid ansett som lite miljøvennlig på grunn av de ressursene som kreves for transport og behandling av hele flasker, ifølge Infinitum.

Dette skjer med glassflaskene

I stedet for å ombruke hele flasker, har fokuset skiftet til resirkulering av materialene flaskene er laget av. Dette innebærer at flaskene knuses og materialene brukes på nytt for å lage nye produkter, inkludert nye flasker. Dette krever færre ressurser sammenlignet med det gamle systemet med ombruk av hele flasker. Det skal bidra til en mer ressurseffektiv og miljøvennlig prosess.

Støtter sirkulær økonomi

Infinitum har også etablert et nytt resirkuleringsanlegg ved siden av sitt sorteringsanlegg på Heia i Lillestrøm kommune, hvor dagens plastflaskene blir til råmateriale for nye plastprodukter. Dette er et ledd i å støtte en sirkulær økonomi hvor materialene ombrukes i en lukket sirkel, noe som er mer bærekraftig enn det tidligere systemet med ombruk av hele flasker.

Mindre glass, mer plasts

Etter omleggingen fra gjenbruk av glassflasker, har det også utviklet seg en forskjell på hva som er vannflasker og hva som er brusflasker. Der speiller materialbruk, design og forbrukeroppfatning en rolle.

Illustrasjonsfoto, glassflaske. Foto: Thor-Ivar Guldberg
  1. Materialbruk: Vannflasker og brusflasker er ofte laget av polyetylentereftalat (PET), men design og kvalitet på plasten kan variere. Brusflasker må ofte tåle høyere trykk på grunn av karboniseringen, noe som kan kreve en tykkere plast eller en annen type PET-sammensetning for å forhindre deformasjon og bevare kullsyren, ifølge Ringnes.
  2. Design: Brusflasker har ofte en mer robust design for å motstå trykket fra kullsyreholdige drikker. Dette inkluderer tykkere vegger og noen ganger en mer kompleks flaskeform. Vannflasker kan være enklere i design og ofte lettere, da de ikke trenger å håndtere internt trykk.
  3. Forbrukeroppfatning og gjenbruk: Det er en merkbar forskjell i hvordan forbrukere oppfatter og gjenbruker disse flaskene. Vannflasker blir ofte sett på som sunnere og mer akseptabelt å gjenbruke for vann, mens brusflasker kan ha en tendens til å beholde smaker og lukter fra de opprinnelige innholdene, noe som kan gjøre dem mindre tiltalende å fylle på nytt med vann. Dette kan også påvirke forbrukerens valg basert på estetikk og helseoppfatninger, ifølge en Bacheloroppgave ved Markedshøyskolen.

Disse forskjellene påvirker hvordan flaskene brukes, resirkuleres og oppfattes i samfunnet, og har betydning for både miljømessige og praktiske aspekter ved deres bruk og gjenbruk.

Hva er PET og RPET

Forskjellen mellom RPET- og PET-flasker ligger hovedsakelig i materialets opprinnelse og miljøpåvirkning.

PET (polyetylentereftalat) er et maiterialde en type plast som ofte brukes til å lage flasker og beholdere for drikkevarer og andre produkter. Det er produsert fra råmaterialer som er basert på oljeprodukter.

RPET (Resirkulert PET) er laget ved å resirkulere brukt PET. Dette kan inkludere alt fra gamle drikkeflasker til andre PET-produkter som har blitt samlet inn og behandlet for å skape nytt råmateriale. RPET bidrar til å redusere avfall og bruk av nye ressurser ved å gjenbruke eksisterende PET-materialer.

Påvirkning på miljøet

Bruken av RPET reduserer behovet for nytt råmateriale fra oljeprodukter, noe som er gunstig for miljøet da det reduserer karbonutslipp og energiforbruk forbundet med produksjonen av ny PET. RPET bidrar også til å redusere mengden avfall som ender opp på deponier eller i miljøet5.

Selv om PET er resirkulerbart, fører produksjonen fra nye materialer til større miljøbelastning sammenlignet med bruk av RPET5.

Bruk og sikkerhet

Både PET og RPET skal være trygge for bruk i mat- og drikkeemballasje, og begge materialene er godkjent av helsemyndigheter over store verden. RPET har vist seg å være like trygt som PET når det gjelder kontakt med matvarer, forutsatt at resirkuleringsprosessen håndterer materialet korrekt for å fjerne eventuelle forurensninger.

Samlet sett, mens PET og RPET deler mange av de samme fysiske egenskapene, representerer RPET et mer bærekraftig valg som støtter sirkulær økonomi ved å minimere avfall og redusere behovet for nye petroleumsbaserte ressurser.

Fauna.nohttps://www.fauna.no
Takk for at du leser Fauna.no. Ta gjerne kontakt via Signal (kryptert) eller WhatsApp (kryptert) for telefon nummer 95844091. Send oss gjerne en vanlig e-post dersom du ikke trenger nettbeskyttelse: fauna@fauna.no

Mer fra forfatteren

Relaterte artikler

Advertisment

Siste nytt

Skjøt feil bjørn etter angrep i Jarfjord

Statens naturoppsyn har skutt feil bjørn i Finnmark.

Rovviltets Røst: – Uklart grunnlag og farlig presedens

«Vedtaket er forhastet, dårlig begrunnet og setter en farlig presedens for forvaltningen.»

Bjørnen i Jarfjord skal skytes etter angrep

Miljødirektoratet har besluttet at bjørnen som mandag kveld angrep og bet en mann i Jarfjord, skal skytes.

Meld deg på for å få de siste nyhetene fra Fauna.no

Vil vil gjerne sende deg våre nyheter. Vennligst skriv inn din e-postadresse og klikk «få nyhetsbrev». Enkelt og greit!