Selv om rovdyrskadene som brunbjørn forårsakes er redusert til én fjerdedel i forhold til 2009, vil mer enn syv bjørner bli skutt under lisensfellinga som starter 21. august.
Det er Miljødirektoratet som åpner for fortsatt storstilt felling av bjørn i Norge, på tross av en voldsom nedgang i tallet på sau som er bekreftet tatt av bjørn. Antall sau som er erstattet som felt av bjørn, har gått kraftig ned i Norge de siste årene.
Myndighetene fortsetter drapene på bjørn, på tross av at tapstallene de to siste årene har vært de laveste på ti år. I samme tiårsperiode har antallet sau på utmarksbeite vært relativt stabilt. I yngleområder for bjørn har flere bønder omstilt til annen drift eller hatt husdyr på beite innenfor rovviltavvisende gjerde.
I 2015 ble det erstattet 1946 sau og lam som ble tatt av bjørn. I 2014antgallet 1705 sau og lam. Til sammenligning ble det i 2009 erstattet 7000 sau og lam som ble tatt av bjørn.
I flere rovviltregioner har man ikke fastsatt nasjonale bestandsmål for brunbjørn. Disse rovviltregionene får i følge Miljøverndirekttoratets vedtak om lisensfelling selv avgjøre om det skal bli tillatt med lisensfelling i regionene. Den totale kvoten kan dermed bli høyere enn de syv bjørnene som Miljødirektoratet har besluttet skal felles.
Syv bjørner skal tas
Totalt skal altså syv bjørner felles under lisensjakta som starter 21. august. Miljødirektoratet åpner for felleing for å hindre framtidig skade på husdyr og tamrein, på tross av at bestandmålet for hvor mange bjørn Norge skal ha ikke ble nådd i 2015.
Slik blir kvotene
Kvotane er fordelte på en bjørn i Hedmark, to bjørner i region Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, en bjørn i Nordland og tre bjørner i Finnmark og Troms. Miljødirektoratet vurderer at sju bjørner kan fellast uten at det påvirker overlevinga til bestanden i særlig grad.
Har bare halvparten
Gjennom det såkalte rovviltforliket har Stortinget fastsatt at bestandsmålet for brunbjørn i Noreg skal være 13 årlige ungekull. I 2015 ble det trolig født kun seks kull. Ingen av de fire rovviltregionene nådde sine bestandsmål.
Lisensfelling er et verktøy
– Lisensfelling er et verktøy for å redusere skadeomfanget og skal være med å øke forutsigeligheten for beitenæringen. Tiltaket er å felle hannbjørner i prioriterte beiteområder, og områdene der det er åpnet for lisensfelling som ligger utenfor vedtatte yngleområde for bjørn. Sannsynligheten for at binner blir felte er derfor liten, seier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.
Av rovviltforliket går det også fram at beitebruken skal tilpasses gjennom forebyggende tiltak i prioriterte rovviltområde. Det betyr at rovviltet har tydelig prioritet i disse sonene. Terskelen for å tillate felling av rovvilt skal være høg i disse områdene.
Overlater til rovviltnemndene
Hvem som fatter vedtak om lisensfelling blir avgjort av om bestandsmålet er nådd eller ikke. De regionale rovviltnemndene bestemmer selv kvotene når bestanden ligg over bestandsmålet.
Miljødirektoratet bestemmer når bestandsmålet for regionene ikke er nådd, men vektlegger likevel vurderingene til rovviltnemndene. I 2016 har nemndene anbefalt at det blir skutt til sammen 13 bjørner i Norge. Så lang i år er det drept fire bjørner på skadefelling i Norge. Siden bestanden er lavere enn det fastsatte målet, har Miljødirektoratet fastsatt kvoten til syv individer.
Færre bjørn også i Sverige
Antall bjørn som lever på svensk side av grensen påvirker i stor grad bjørnebestanden i Norge. Og i Sverige går bestanden av bjørn nedover. I 2013 blei den svenske bjørnebestanden estimert til om lag 2800 individ, mot 3200 individer i 2008. I perioden 2010 til 2015 har det vært en årlig reduksjon på 340 bjørner på svensk side. Nedgangen vil få stor betydning for hvor lang tid det vil ta å nå det vedtatte bestandsnivået i Norge.
– Det skandinaviske bjørneprosjektet har regnet ut at det vil ta mange år før vi når målet om tretten kull fødde i Noreg årlig. Kvoten og avgrensingen av område for felling må fastsettes slik at dette ikke hindrer en vekst mot bestandsmålet, seier Vangen.