Jenny Rolness, Dyrenes Rett
Dette er et innlegg fra en ekstern bidragsyter, og forfatteren står selv inne for innholdet.
Med langvarig kulde og store snømengder mange steder, har rådyr og andre hjortedyr store problemer med å ta seg fram og finne føde. Mange hjelper dyrene ved å tråkke eller kjøre opp stier, flere kommuner har innført ekstraordinær båndtvang og mange legger ut mat for å hjelpe dyrene gjennom krisen.
Mattilsynet har gitt en rekke tillatelser til nødfôring i vinter, og det skulle bare mangle. Over 150.000 hjortedyr er blitt testet for skrantesyke siden 2016, og ingen rådyr, hjort eller elg har testet positivt på den klassiske og smittsomme varianten. To tilfeller av skrantesyke på villrein på Hardangervidda, ingen av dem med utviklet sykdom og friske hjortedyr ellers, tyder på at denne sykdommen ikke er et problem for hjortedyrene og at artsbarrieren er sterk.
Det er ingen grunn til å la dyrene lide under meningsløse tiltak. Det er snø og kulde som er problemet for dyrene, ikke en sykdom som ikke lar seg påvise. Mange steder står rådyr til halsen i snø og islagt bakke gjør det vanskelig å grave fram maten. Uten nødfôring kan det gå mot massedød av hjortedyr utover vinteren og våren. Verst stilt er kalvene som er født seint på året eller som er blitt morløse gjennom påkjørsler og jakt.
Vi har alle en hjelpeplikt, og det er verken logisk eller moralsk riktig å forby folk å hjelpe dyr i nød. Mattilsynet bør ikke problematisere empatiske, fornuftige handlinger, men heller oppfordre alle til å hjelpe dyr der det trengs.