I løpet av de siste ti årene har Norge opplevd en betydelig nedgang i antall gårder, med over 6000 gårdsbruk som har blitt nedlagt.
Dette markerer en dramatisk endring i det norske landbruket, hvor utviklingen har skjedd raskere enn forventet.
Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) uttrykker bekymring over denne utviklingen og mener at grensen for nedleggelse av flere gårder nå er nådd. Han påpeker at siden tusenårsskiftet har antallet bønder i landet nesten blitt halvert, fra over 70.000 til litt over 37.000. Det skriver Klassekampen, som NTB siterer fredag.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter denne trenden, med en nedgang på 6165 gårdsbruk de siste ti årene. Nedleggelsene har skjedd over hele landet, med unntak av Agder, hvor det har vært en liten vekst.
Bjørn Egil Flø, bygdesosiolog i Nibio, forklarer at målet med denne utviklingen har vært å skape færre, men større bruk for å øke produktiviteten og volumet i produksjonen. Tanken var at dette skulle føre til økt inntekt for bøndene.
Virkeligheten har vist seg å være annerledes. Flø påpeker at bøndene har opplevd at økt produktivitet ikke nødvendigvis fører til bedre levekår, fordi bonden får mindre betalt selv gården effektiviseres.
For å snu denne trenden la regjeringen 8. mars frem en plan for å stoppe nedleggelsen av norske gårdsbruk. Blant tiltakene er et mål om å heve bondeinntekten til å være på nivå med resten av samfunnet innen 2027. Landbruksministeren understreker viktigheten av å gjøre det mer lønnsomt å produsere mat i Norge.